Bokelskere.no

Jeg oppfatter, som deg Marit, at boken endrer karakter etter kapittel 7. Men jeg oppfatter ikke endringen som merkelig:-)

Jeg tenker omtrent sånn:
I de syv første kapitlene er det den nærmest endeløse fremrykningen som dominerer. Etter en kort hvil, karene har knapt fått fyrt opp under kjelen med surrogatkaffe, så er det på’n igjen. Jeg formelig ser for meg hvordan troppene bølger frem gjennom det vakre skogsterrenget. Enkelte av soldatene trer tydeligere frem enn andre, men jeg oppfatter at her er det troppen som står i sentrum, mer enn den enkelte soldat.

Fra kapittel 8 endrer krigens gang seg, og også bokens rytme. Vi oppholder oss litt lenger på hvert sted, ved hver hendelse. Vi blir kjent med personene, blir glad i dem. Jeg er imponert over hvor levende og troverdig Linna fremstiller så mange personer, hver med sine spesielle karaktertrekk. Her er masse humor, og krigens grusomhet blir (om mulig) enda grusommere. Jeg kan ikke tro annet enn at Linna bevisst har bygd opp boken på denne måten.

Etter å ha lest boken til ende, ser jeg at den bekrefter mine første inntrykk av den. Boken forteller en viktig del av Finlands historie (også vår, siden dette er under annen verdenskrig). Men den har (minst) like stor berettelse som et smedeskrift mot krig. Den gir et rystende bilde av krigens meningsløshet og hva den gjør med mennesker. Jeg har latt terningen lande på 6.

Flott levert av deg, Lillevi. Denne betraktningen samt andre "underveis". Vennligs se mitt svar i dag til Marit Håverstad.

Så flinke dere er!

Neida, Lillevi, det var ikke endringen som var merkelig. Tvert imot: For meg var endringen umerkelig. (Å fleske til med ordspill i seine nattetimer kan være risikabelt, men her var det veldig fristende.) Jeg merket ikke noe klart skille etter kapittel 7 - men gradvis ble avskyen over de meningsløse krigshandlingene avløst av interesse for personene, først i flokk og så enkeltvis, og gradvis kom sympatien krypende. Det er mulig at det heidundrende fyllekalaset var vendepunktet for meg.

På ett eller annet punkt blir vi jo klar over at det begynner å demre for stadig flere at krigen er tapt - kanskje vendepunktet er der? I alle fall: Da boka var utlest, satt jeg igjen med følelser - ikke for ei gruppe, men for individer. Som var mer og mindre tvunget inn i denne galskapen og gjorde en innsats så aldeles forgjeves. Selv Lammio ble menneskelig etter hvert.

Ett eller annet sted har jeg lest at Koskela er hovedperson i flere av Linnas bøker. Dermed regnet jeg med at han skulle være en av dem som overlevde. Jeg må visst få tak i mer litteratur av Linna - Koskela var en meget interessant personlighet som jeg gjerne leser mer om.

Den eneste jeg ser for meg som overlevende midt oppi dette, er Rokka. Ikke direkte sympatisk, men rett fram og folkelig - og den eneste som faktisk har en viss egeninteresse av å vinne krigen, så vidt jeg kunne forstå: Han har hatt en drøm om å bygge opp igjen hjemmet på det Karelske neset - og den faller i grus. Det er vel forresten han som er førstemann til å si rett ut at krigen er tapt. Det er reint så man krysser fingre for at han skal greie å overleve skaden, reise seg etter nederlaget og begynne på nytt med kone og barn - men hvordan i all verden skal det gå til?

Makeløs roman. Jeg velger sekseren.

Og en makeløs observasjon du gjør, mener også jeg. En flott rapport fra fronten -og dens sammenbrudd av deg, Marit!
Du har rett i at Koskela er hovedpersonen i denne boken, om vi skal finne en sådan. Men dine iakttakelser også av ande personer ellers , særlig det at du finner denne Rokka "rett fram og folkelig". Jeg er med på den også. Linna er en meget god forfatter, her har jeg ingen tvil, men er det noen som spør seg, er han selv plassert inn i det hele? Han har alderen til det,nemlig-født i 1920. Kan det tenkes? Nå er jeg vel ikke egentlig med i denne felleslesingen, ikke var jeg med under avstemmingen , og da det kom til stykket: jeg hadde jo lest den før! Men, på grunn av kommentarer , spesielt fra deg og Lillevi, fant jeg at så nøye og ettertenksomt hadde jeg likevel ikke gjort det. Så jeg takker dere, Kjell k og andre for de gode kommentarer til slutt og underveis, at jeg leste den på ny, med helt "nye" øyne. Nå går det også opp for meg hvor flott en sånn felleslesing er. Jo, man lærer..............Jeg svarer deg, Marit fordi så mye av det du sier
samsvarer med egne tanker her, uten at jeg dermed sier at andre ikke er fullt så gode, eller tar feil.
Finland tapte det Karelske neset, det er så-men slapp å bli innlemmet i Sovjetunionen. Men var det til noen nytte for Rokka, og mange andre i lignende situasjon. Disse stakkars lidende soldatene, tapre og mer til, kjente de til sine politiske lederes finurlige spill ved å kjempe mot sin arvefiende, Sovjet, ved hjelp av tyske styrker?
O så måte synes jeg boken holder dette elegant utenfor. Nok et dyktig grep av Linna! Det er
som også Lillevi fremholder i et tidligere innlegg, det er krigens umenneskelige ansikt med
alle de grusomheter, lidelser som følger enhver krig, han så godt får fram, pluss at han som du Marit her sier , finner personer og deres skjebner -enkeltstående individer - frem fra den store
hop. Så gradvis, så forsiktig avdekkende; Mesterlig. Så jeg takker for ditt glimrende innlegg
nok en gang!

Tusen takk for hyggelige og informative tilbakemeldinger, både til deg Rolf og Marit.

Jeg prøver meg på et spørsmål: Er det noen hovedperson i Ukjent soldat? Slik jeg har lest boken, er det soldaten som står i fokus. Unge gutter fra enkle kår, som kjemper som best de kan for å overleve. Hver enkelt tegnet så levende og karakteristisk av Linna. Og i krigens perspektiv er soldaten likevel bare én i massen, en ukjent.

«Der sto de da, i et nokså møysommelig oppstilt geledd, disse mor Finlands utvalgte ofre på verdenshistoriens alter.» (s. 6). Jeg synes boken kan leses som en slags oppreisning til hver og en av disse ukjente soldatene. Det er her jeg finner bokens egentlige hovedperson, hvis jeg kan si det på den måten.

Hører mer enn gjerne hvorfor dere mener Koskela, med alle sine kvaliteter, er hovedpersonen.

Her har du nok lest mellom linjene mine, Lillevi - og funnet noe som ikke står der (heller). Jeg synes Koskela er en interessant skikkelse som jeg gjerne skulle blitt bedre kjent med - og siden han altså sies å være hovedperson i andre av Linnas bøker, kunne jeg tenke meg å lese mer av Linna.

Jeg er helt enig med deg: Koskela er ikke mer hovedperson enn mange av de andre skikkelsene i boka.

Her er forresten innledningen på bokdatabasens omtale av boka:

Boka handler om jegerkapteinen Kaarna, studenten Kariluoto og torpersønnen Ville Koskela, og er en naken og utilslørt krigsskildring, en bitende beretning full av galgenhumor og jordnær realisme.

Hvem er det som skriver disse omtalene, tro?

Ops! Ja, her gikk det visst litt fort i svingene. Beklager :-)
Synes likevel det var fint at spørsmål omkring Koskela og en ev. hovedperson kom opp. Mange små brikker som bidrar til en dypere innsikt.

Ja, det kan man undres over.
Dere, jeg kom på noe annet: Finsk er ikke min sterke side , men kan det ( i tillegg) tenkes at Koskela er et veldig vanlig navn i Finland ? Som or eksempel Olsen, Hansen o.l i Norge og Smith og Jones i USA.
At det er grunnen til at dette navnet dukker opp i Linna's bøker? At det med andre ord ikke er samme karakter som går igjen ?
Kaster dette bare ut i natten, som nå kommer listene.

Et ganske vanlig finsk navn, ja. Men ifølge de opplysningene jeg viser til, skal det være den samme Koskela. Det må sannsynligvis dreie seg om bøker som er skrevet før denne. Jeg tipper Polstjernetrilogien. (Odin, er du der ute?)

Som Rolf skriver er det Polstjernetrilogien du etterlyser. Han sier:

"Høyt mot Nord" begynner så besnærende, synes jeg: " I
begynnelsen var kjerret, grevet - og Jussi."

Denne Jussi heter Koskela til etternavn, han er bestefar til "vår mann" i Ukjent Soldat. Handlinga startet på slutten av 1800 tallet, og unge Jussi er tjenestegutt på prestegården. Vi følger han og kona når de bryter jord på en husmannsplass under prestegården.

Men Linna skreiv faktisk trilogien etter at Ukjent soldat var utgitt.

Jeg tenker på hvor forskjellig denne boka er fra Markens Grøde til Hamsun - selv om temaet er så likt. For de som har lest Pelle Erobreren fra Danmark, er Polstjernetrilogien (så langt jeg har lest til nå i alle fall), på mange vis en finsk parallell, i den betydning at man gjennom å følge en person/ familie belyser historia sett fra arbeidsfolks synsvinkel.

Foreløpig har jeg lest begge bind Høyt mot nord og bind 1 av Opprør, hvor en av sønnen til Jussi, Akseli Koskela er hovedperson. Tidsepoken omhandler revolusjonen i Russland 1917 - som også førte til opprør i Finland. Jeg skal ikke røpe hva som skjer med Akseli, men hans skjebne er endel av arven vår Koskela har med seg i Ukjent soldat. Verd å lese, absolutt!

Dette var underlig lite kjent for meg fra før. Jeg sier underlig, for Finlands historie er nær oss, og virkelig en bloddryppende klassekamp. Mens vi i Norge snakker om Menstadslaget som eksempel på at statspolitiet blei satt inn mot arbeidsfolk ser det finske borgerskapet ut til å ha myrdet rundt ti tusen revolusjonære etter at opprøret blei slått ned. Dette er det interessant å finne videre kilder på. De hvite i Finland var under ledelse av general Mannerheim, eks general i den russiske tsaren hvite styrker. Han leder jo Finlands hær og er en bakgrunnsfigur i Ukjent Soldat.

Jeg er enig i at Ukjent soldat er en kollektivroman uten en klar hovedperson. Det er tre faktorer jeg sette spesielt stor pris på.
For det første at Linna ser det hele fra "vanlige folks" synsvinkel. Og denne kjenner han godt med sin bakgrunn som arbeidsmann. Det preger også trilogien.

Det andre er hans fantastiske typegalleri og "stilen" gutta imellom. Jeg kjenner igjen mange av dem. Dette er folk jeg har jobba sammen med, trikseren & fikseren, som alltid finner smutthull, veit hva som kan byttes mot hva, som forsvinner for å gå på damebesøk, han som veit alt; "vi kommer til å måtte svømme over elva, bare vent ..." Dette kalles vel "street smart eller street wise " i dag?

For det tredje skriver han så godt som ingenting om omstendighetene rundt krigen, det rettferdige/ urettferdige i å gå til krig mot Sovjet sammen med Hitler. Og det er sannsynligvis en stor styrke for boka. Hadde han gjort det, hadde fokus i boka blitt endra, og uansett delt leseskaren i to vil jeg tro.
Og likevel blir det hele så sannferdig.
Han latterliggjør de svulstige frasene om fedrelandskjærlighet og heroiske soldater. -Ja, de gjør idiotiske ting de som styrer over oss, vi hater dem hvis vi gidder, men vi må finne en vei og gjøre jobben vår uansett. I krig som i fred. Og han hanekylling sersjanten blir etterhvert mer og mer sympatisk, fordi han lever vårt liv, han lever i den samme virkeligheten, han nærmer seg å bli en av gutta.

Men det fantes også en annen virkelighet i Finland på denne tida, Jeg har begynt på Elvi Sinervos Kamerat svik ikke. Den handler om dem som nekta å gå i andre verdenskrig sammen med nazistene. Som blei forfulgt, fengsla og drept av de hvite hjemme i Finland samtidig som Väinö Linnas menn gikk inn i Sovjet. En interessant parallell lesing.

Den siste boka jeg tenker å ta med i samme slengen er Erobringa av Kiimasjärvi av Gennadij Fisj. Den sies å:

bygge på autentiske beretninger fra unge finske arbeidere som hadde
flykta fra den hvite terroren i Finland etter den mislykka
revolusjonen i 1918. Året er 1922, og de kjemper mot reaksjonære
kvitfinske elementer som har gått inn i Sovjet-Karelen for å legge det
under Finland.

Tilsist håper jeg å ta fatt på Westö.

Hei, Odin!
Hyggelig (for meg) at du i det minste har fått med deg mitt skriv av i morges til Marit Håverstad.
Vil bare legge et tillegg her til mitt svar til henne (og deg), for å si at jeg lykkeligvis senere i dag (selvfølgelig i det jeg var på leting etter noe helt annet) virkelig fant også boken jeg manglet i trilogien -som jeg garantert ikke har lest før " , nemlig " Opprør ". (I samme "innpakning" som de to andre, utgitt i 1961, den er på 509 sider. ( J.W.Cappelens Forlag). Så forlaget har tydelig sett at dette er en trilogi, i motsetning til meg,- den gang. TRoss alt, femti år er henrullet side da.
Så nå skal jeg lese dem alle i riktig rekkefølge. Bare til orientering til eventuelle som kan ha en smule interesse.
Ellers takker jeg deg for et flott innlegg her. Men, er disse bøkene så vanskelig å få tak i nå?
Bildet fra dine hyller tyder på ihvertfall utgivelser senere enn de jeg har. For øvrig visste jeg at handlingen i disse bøkene lå forut for "Ukjent soldat".
For øvrig er det ikke første gang at en forfatter skriver begynnelsen av en "krønike" etter den er siste bok om hvor samme karakter går igjen.
Første gang jeg opplevde dette grepet er hos Alexander Lange Kielland som skrev Garman & Worse først, og etterpå "Skipper Worse", selv om handlingen den andre boken -om samme personer- foregår forut for den første.
Men for meg var dette nytt og berikende hva Linna's forfatterskap angår. Så takk skal du ha , på alle måter. Slik kan det være!

God morgen Rolf :-)
Mine bøker er utgitt i 1977, og serien har altså med Ukjent Soldat. (Men jeg har også Ukjent Soldat fra Bokklubben i 1971, og jeg har en utgave av Sønner av et folk fra Cappelen 1963.)

Takk, Odin! Alltid omtenksom.
For hva "Ukjent Soldat angår. Jeg har to utgaver, med forskjellig rygg og design, dessverre uten omslag, utgitt av Den norske Bokklubben, én fra 1964 (som sier at denne ble utgitt første gang i 1956-på Cappelen!) Og så den andre i 1971. Begge disse er oversatt av Odd Bang-Hansen. Og begge har nøyaktig samme sideantall. Det at Ukjent Soldat er med i samme serie, indikerer vel, at Marit har rett med hensyn til karakteren Koskela.(Hører du, Marit?), men likevel
synes jeg at selve tittelen "Ukjent Soldat" tilsier at Lillevi har rett med hensyn til at boken ikke egentlig har noen hovedperson. Du hører dette med, Lillevi ?)- Krig må det ikke bli om denne boken, hvis hovedbudskap jo tydelig er hvor grusom og -ikke minst- hvor hensiktsløs en krig er. Men, kanskje en (ny) diskusjontråd om denne boken, om tilhørigheten til trilogien , om Väinö Linna, hans forfatterskap,hans eget forhold, ståsted i Finlands ulykkelige kriger; Borgerkrigen,Vinterkrigen og Fortsettelseskrigen. Og Finland-litteratur , historie , ja, i det hele tatt. Mulighetene er mange, og aktuelle, mer nå etter denne Lesesirkelen.(?).
Som sagt jeg har nå funnet alle tre i trilogien utgitt på Cappelen i begynnelsen av 60-årene, så jeg er sikret. Men andre? I og med at vi nå-takket være deg- vet at den ble utgitt så sent som i 1977 (forlag?), må den vel kunne skaffes for dem som sikkert ønsker å lese disse. ?

Mens jeg enda er "på": Bokklubben ga ut i 1982 "Finland Forteller" (Noveller fra Finland).
ISBN: 82-525-1049-3

Til alle som vil ha mer Finland.

Heisan, der var du jo!
Takk for fyldig tilleggsinformasjon! Jaså, "Polstjernen" er skrevet etterpå, ja. Da kan det tenkes at Linna har ment som jeg: at denne Koskela skulle det vært interessant å komme nærmere inn på? Han har skissert litt allerede i Ukjent soldat - under fyllekalaset i kapittel 10 får vi jo et meget kortfattet resyme av Koskelas bakgrunn. Jeg må nok begynne å saumfare antikvariater; trilogien er nok ikke tilgjengelig i bokhandelen.

Og Westö må du absolutt lese!

Takk i lige måde.

Jeg forstår ikke helt hva du mener med resyme av hans bakgrunn?
Jeg antar at du tenker på kapittelet da han banka opp den bebrillede jyplingen som sang Horst Wesselsangen? Der han omtaler seg selv som "mor Koskelas Ville"? Der ligger det ganske sterke føringer for hvor sympatien hans ligger, ikke sant? Og det er typisk at det sprekker opp i fylla.

I og med at jeg ikke har lest alle de foregående bindene må jeg gjette meg til slektskapet hans bakover, men jeg ser at Akselis elste sønn heter Vilho, så jeg regner med at han er Ville, vår mann.

Jeg antar, uten å vite eller ha tenkt så mye på det, at Koskela er Linnas alter ego, eller hva det kalles. Hvis det er rett kjente han nok bakgrunnen, og kan ha tenkt at han, Linna, nå var i posisjon hvor folk ville lytte til hans versjon av Finlands historie.
Ikke vet jeg, jeg finner lite info om mannen.

Antikvariat.net er ellers stedet. Jeg ser det fremdeles finnes endel eksemplarer. Sjøl kjøpte jeg den pakka som heter Under polarstjernen. Åtte bind, der Ukjent Soldat altså også er med.

Fint at du anbefaler Westö. Jeg får flere og flere bøker jeg MÅ lese, he, he.
Og endel som må avsluttes.

Jeg har ikke samme utgaven som du, men hos meg starter det hele med Vanhalas framføring av en sang "til fødselsdagsbarnets ære" (Mannerheim), som begynner slik:

Fattigfolk i Finland bryter sine lenker,
lidelsens kalk er full.
Utbyttermakt og vold og renker,
skal folkets sunne krefter slå omkuld.

Og videre på "min" side 263 heter det:

• Du synger jo reine rødegardistsangen jo, din jævel, sa Rokka. Men Koskela ba ham fortsette. Han hadde slått takten, ja til og med nynnet selv av og til. Han hadde kunnet sangen som liten gutt, for før husmennene ved lov var blitt selvstendige jordbrukere, hadde familien Koskela vært utpreget rød.

osv. -nesten ei hel side om bakgrunn, faktisk.

Og etterpå slingret han innom sine offiserskollegaer og gikk bananas.

Så flott! Det hadde jeg ikke fått med meg.

Halooo!
Jeg prøvde å sove i natt, og pensjonisten er på jobb i dag og skal på møte med Kjell Askildsen i kveld, men så fort jeg får satt meg ned skal jeg skrive en kommentar eller to.

Jeg fant dem! Og vil lese dem på ny. Mangler den mellomliggende " Opprør" og erindrer at jeg begynte i feil ende, kanskje på grunn av tittelen, nok en gang:" Sønner av et folk" min utgave :Cappelen 1963. Den er på 507 sider.(Papiret var nok "tyngre" den gang, kanskje. Kommer nok fra min far's bibliotek. Allerede i åpningen kommer navnet Koskela inn og det er rart med hukommelse, da jeg nå leste Ukjent soldat, må dette ligget i min hjernes harddisk, og dermed ble Koskela for meg straks hovedpersonen. Boken åpner med "Den vinteren ble veien til Koskela sjelden tråkket opp. Kom det spor på den, kunne de snø til før noen laget nye. "

Den gang fortsatte jeg med "Høyt mot Nord" , i samme "innpakning,469 sider, Cappelen 1960.
I dag ville jeg kanskje begynt med den, på grunn av utgivelsesåret. Men sikkert er det ikke. For : "Høyt mot nord" var i utgangspunktet,- leste jeg den gang, men også nå; - en fellestittel på trilogien, det kan ha lurt meg den gang, men også i dag.
Så den jeg mangler er "Opprør" . GRETEMOR (!) (En honnør til henne!), var så vennlig å gjøre meg oppmerksom på dette
i et svar til meg , ikke lang tid tilbake.

Så: Takk til dere alle som fikk meg til å lese Linna på ny. Takk til den som valgte boken, de som ga sine stemmer til den, samt -ikke minst- utrettelige tilrettelegger for disse felleslesningene, nemlig KJELL k

Og nå, Marit , skulle alt ligge til rette for deg til å lese trilogien. Du starter sikkert i rette enden. "Høyt mot Nord" begynner så besnærende, synes jeg: " I begynnelsen var kjerret, grevet - og Jussi."
Tror jeg -tross alle år i mellom-kan love deg praktfull, fengslende litteratur , knyttet opp mot Finlands eldre historie. ( Har kanskje for mange ligget mer i mørke, enn våre andre naboer i Norden?- Lykke til !

Takk! Jeg tror egentlig også det. At det er samme karakteren, ja. Og bøkene jeg før har lest som han forekommer i , slik jeg husker det, langt tilbake: Det er Polstjernetriologien. Dog har, jeg bare lest de to siste av dem. Jeg visste ikke- dengang- at bøkene inngikk i en trilogi. Men hver bok så likevel ut til å stå på egne ben. Tror nok jeg kommer til å finne disse frem igjen, for jeg husker også dem som bøker som gjorde sterkt inntrykk på meg. Så får jeg se om årene som er tillagt min alder har noen betydning i så måte. (?)
PS: Dersom du, Odin er der ute, se til å komme inn ! DS

Takk for hyggelig tilbakemelding! Når det gjelder Linnas "plassering" i det hele, må man vel kunne si at han var "midt i stormens øye" i en periode. Fra svensk Wikipedia:

År 1940 blev Linna inkallad till den finländska armén och sattes i underofficersutbildning, (...). Våren 1941 befordrades han till korpral och redan till sommaren samma år till undersergeant. Han fick börja utbilda de nya rekryterna som inkallats, och lärde känna en brokig skara ynglingar från alla delar av Finland, med alla deras lokala egenheter och dialekter. Då fortsättningskriget bröt ut 1941 skickades han till fronten i Fjärrkarelen som gruppbefäl och blev efter den initiala framryckningen 1942 liggande en längre tid i ställningskrig vid Svir. Han fick där förstahandserfarenhet av krigets meningslösa fasor (...). Under de lugnare perioderna vid fronten förde han anteckningar om sina egna och gruppens erfarenheter i fält. Han lyckades däremot inte få dessa anteckningar publicerade, vilket fick honom att bränna anteckningarna. Trots att han blivit refuserad hade en idé fötts om att skriva en roman som skulle handla om den vanliga soldatens syn på kriget. Resultatet blev med tiden romanen Okänd soldat. På våren 1943 förflyttades Linna till Mustiala i Egentliga Tavastland för utbildningsuppdrag, där han blev kvar till sin hemförlovning 1945.

Takk skal du ha, Marit. Da kan jeg ( vi) jo være med på at han kan ha plassert seg i boken, i alle fall deltatt med, fanget opp replikker m.m. og tatt dette med i boken. Jeg mener at skildringene i boken er så "realistiske" som det går an, han må ha vært en iakttaker, mener jeg.

Flott oppsummering og utdypning av ditt tidligere svar, Marit!

Var det sånn at du hadde lest Ukjent soldat før og ikke var så begeistret den gangen?? I så fall sier det vel litt om hva en gjenlesing og felleslesing kan utrette! (Helt åpen for at jeg husker feil, ev. blander deg med en annen, bruker ikke tid på å lete opp den gamle tråden.)

Lest før og funnet "helt grei" så vidt jeg kan huske. Men det er såpass mange år siden at jeg nok ikke hadde særlig erfaring som seriøs leser. De fleste virkelig gode bøker blir bedre ved gjenlesing, og impulser fra andre gode og observante lesere er en ekstra bonus.