Nå måtte jeg Google krapyl for å passe på at jeg ikke kalte de noe veldig stygt, men det ser ut som jeg er innafor. Sannheten er nok at jeg aldri har hatt noe med de små menneskene å gjøre, uten at det har plaget dem eller meg noe veldig. Jeg er mer dyrevenn enn barnevenn :-)
Viser 11 svar.
Ingen pleier å komme og ringe på der jeg bor, men allikevel fikk jeg griset ned stuevinduene mine to ganger av eggkastende krapyl for to år siden. Jeg gikk i gang med å vaske de med engang, og jaggu mei kom de ikke tilbake med en ny eggladning. Da ble jeg rimelig irritert, for å si det mildt. Jeg er sikker på at det var de samme, hørte det på latter og skriking.
Det er ingen tvil om at det er krapyl, eller ordentlige drittunger vil jeg kanskje heller si. Vil også tro at de egentlig er for gamle til å gå "trick or treat" og bare vare ute for å gjøre ugang.
Det blir nok folk av desse rampungane også.
Sjølv har eg vært engasjert i barne- og ungdomsfotball og skulekorps dei siste 8 åra, og dermed hatt ein god del nærkontakt med krapyl utover mine eigne. Og det har utelukkende vært ei oppløftende og givande erfaring. Eg vil påstå at ungdomen no til dags er både flinkare og høflegare enn det eg og min omgangskrets var då vi var på same alder. For ikkje å snakke om kor flinke dei er til å lese!
Så eg ser stort sett optimistisk på framtida.
Det er jeg helt sikker på at det blir. Det ble jo folk av oss som vokste opp for noen år siden og jeg er ganske sikker på at vi var krapyl vi og. Jeg har hatt veldig lite med barn og ungdom å gjøre, det er nok derfor jeg ikke er helt komfortabel rundt dem.
Har to døtre på 25 og 18, og de er fullstendig enig med deg, så tror ikke det blir så mange barnebarn på meg, heller en gedigen dyreflokk :-)
Heldigvis har jeg en søster som er veldig glad i barn, foreldrene mine vet godt at om det skal bli barnebarn så kommer de derfra. Jeg bestemte meg for at jeg ikke vil ha barn når jeg var 13 og det har ennå ikke endret seg. Men en minigris skal jeg ha, om jeg får overtalt samboeren.
Interessant vri på diskusjonen, fra hva vi leser til at barn er krapyl:-)
Liker også best dyr, har hund, men barn har jeg aldri ønsket meg. Deilig å vite hva man vil istedet for å være i tvil om noe så viktig:-)Når jeg var 13 var det vel ikke tenkt på engang,men var ikke så gammel før jeg skjønte at det ikke passet meg.
Det er det jeg liker så godt med denne uformelle helgetråden, her kan vi diskutere og kommentere akkurat som vi vil :-)
Jeg var nok litt tidlig ute og jeg var hvertfall en ganske bestemt ung jente. De som kjenner meg er nok ikke overrasket over at jeg fremdeles mener det samme, men andre har nok tenkt at jeg ville ombestemme meg. Det er en stor beslutning uansett hva man velger.
Svar skyldig! Det var meg som startet diskusjonen,synes at det er bra at vi har forskjellige meninger! Og det er en ting som jeg respekterer veldig, det er når mennesker tar bevisste valg og virkelig gjennomfører dem! All ære til dere som gjør det!!
Jeg selv har valgt en stor barneflokk på hele fem, og jeg føler meg rik og takknemlig, selv om de mange ganger fortjener betegnelsen "krapyler" :-)
Ikke sant, du har tatt ditt valg og jeg mitt og jeg lever et fantastisk rikt og innholdsrikt liv, uten barn. Har aldri angret valget mitt, heldigvis for nå er det for seint, men venners barn er jeg kjempeglade i. Fine , varme mennesker liker jeg uansett alder , det finnes heldigvis mange flotte unger, ikke alle er krapyl:-)
Jeg passer hund i helgen, her er det ingen barnebarn.