Bokelskere.no

Det begynner å bli en stund siden jeg leste en ordentlig god bok, men Kravløs ulykke av Peter Handke berørte meg, og Odd Thomas av Dean Koontz koste jeg med.

På den andre siden ble jeg skikkelig skuffet over Korset, den 3. boka i Sigrid Undsets "Kristin Lavransdatter. Romanen kunne etter min mening ha vært atskillig kortere. Mot slutten av trilogien virket det på meg, som forfatteren selv hadde mistet inspirasjon og interesse.

De to beste har vært Northanger Abbey av Jane Austen og Det du ikke ser av Katherine Webb. Den dårligste, som forøvrig er noe av det dårligste jeg noen gang har lest, er Den andre historien av Tatiana de Rosnay.

Best: Råta av Siri Pettersen, oppfølgeren til Odinsbarn.
Verst: Heliumhjarte av Bjarte Daviknes Klakegg, en samling prosa som bare så vidt henger sammen.

'Et helt halvt år' av Jojo Moyes er desidert den beste boka jeg har lest i sept / okt.

Leste faktisk ingen dårlige bøker i september eller oktober, men mange bra :-)
Vil særlig trekke fram tre stykker, alle av engelskspråklige forfattere.

Den rykende ferske novellesamlingen Stone Mattress – Nine Tales av kanadieren Margaret Atwood, der hun skriver innsiktsfullt og med glimt i øye om det å eldes. Jeg venter alltid på nye bøker fra Atwoods hånd med store forventninger, og de har foreløpig alltid blitt innfridd.

Romanen Tree of Smoke av amerikaneren Denis Johnson fra 2007. Johson skriver – knakende godt og med sjelen på utsiden – rått, men med mye varme og stor innsikt i livets skyggesider. Denne bredt anlagte romanen, med sin krasse kritikk av USAs krigføring i Vietnam, er lagt til årene 1963-1970 og handler i grove trekk om Skip Sands, onkelen hans, Francis X. Sands, CIA og Vietnam.
For den som måtte bli nysgjerrig, anbefaler jeg denne gode bokomtalen i New York Times.

Romanen Shark av engelskmannen Will Self, som også kom ut i høst. Shark, med det makabert morsomme omslagsbildet, er en oppfølger til Selfs forrige roman Umbrella (som jeg skrev litt om her på Bokelskere). Sterke saker også dette, og også her møter vi folk som har falt utenfor og deres møte med psykiatrien, og ikke minst får vi et gjensyn med psykiateren Zachary Busner. Spinnvilt, tragisk, men med mye humor og empati. Selfs bøker og universer er på ingen måte lett tilgjengelige og kan være vanskelige å komme inn i, men etter min mening er de på alle måter verdt strevet.

Jeg har ikke lest noe av Margaret Atwood ennå, men har "Røverbruden", "Alias Grace" og "Den blinde morderen" i hylla. Har du noen umiddelbare tanker om hvem jeg "burde" lese først? Virkelig spent på henne :)

Mitt første møte med Atwood var Tjenerinnens beretning, som jeg leste da den kom på norsk i slutten av 1980-årene. Siden har jeg fulgt henne trofast, og har aldri lest en bok av henne jeg ikke har likt.

Min absolutte favoritt er nok den dystoptiske MaddAddam-trilogien (Oryx and Crake, The year of the flood og MaddAddam).

Du kan jo starte med en av dem du har stående, og hvorfor ikke begynne med Alias Grace, som er den første av dem?

Eller, hvis du liker noveller, kan Stone Matress være en fin måte å bli kjent med forfatteren på. Jeg hørte den på lydbok, der hun leste flere av novelle selv.

Kos deg!

Takk, Monica :) Umiddelbart så lastet jeg ned og leste et ganske langt utdrag fra "Oryx and Crake", og jeg likte det jeg leste.
Setningen: Nobody nowhere knows what time it is., ga meg frysninger.

Allikevel følger jeg ditt råd og begynner med "Alias Grace."

Lykke til, Gretemor. Så får vi håper at du liker Atwood, du også!
I så fall har du et hav av bøker å ta av, for hun er en rimelig produktig dame :-)

Den dårligste er "Nattmannen" av Tor Edvin Dahl. De beste er trilogien "Törka aldrig tårar utan handskar" av Jonas Gardell og "Kunsten å være den man er"!
Disse har begge fått 6ere av meg :)
Mange har også fått 5ere, men dette er de som har vært aller best!

Begynte å lese Sovjetistan av Erika Fatland. Hun reiste gjennom 5 tidligere Sovjetrepublikker i Sentral-Asia, og skrev om de ulike diktatorene , og deres påfunn. Vet dere hvem som har rekorden i verdens høyeste flaggstang?

Det var Tadsjikistan som hadde rekorden frem til 23. september i år. Nå finner du den i byen Jeddah i Saudi-Arabia.

Forøvrig en bok jeg har veldig lyst til å lese.

Har kommet til side 212 i boka om Sovjetistan. Alle flyselskapene i Kashakstan er bannlyst i hele EU pga dårlig sikkerhet osv. Likevel er det ett som er verre enn de andre...SCAT Airlines er så håpløse at da flyet deres klarte å lande på bakken etter en flytur, brøt alle passasjerene ut i en spontan jubel...

Bare vent til de leser det i Tadsjikistan. Kina har for øvrig laget verdens største flagg

Den dårligste boken er uten tvil Snøbarnet av Eowyn Ivey, og den beste er også uten tvil Tusen strålende soler av Khaled Husseini

Jeg har blitt innmari glad i Jørn Lier Horst(kun to bøker igjen nå, og kjenner det er litt trist), så han får lov å stikke av med seieren nå. Altså den om William Wisting. Dårligste blir dessverre Geir Lippestad med Det vi kan stå for. Boka er ikke dårlig i seg selv altså, men jeg kjenner jeg er så enormt mettet på 22-juli og sirkuset rundt det, iallefall for en stund.

Har kommet til side 350 i boka til Erika Fatland om alle påfunnene til de gærningen i fem tidligere sovjetrepublikker. Å kjøre i en tunnel som heter Dommedagstunnelen kan være en spennende opplevelse siden den ikke er opplyst, har store hull i asfalten, hvis den i det hele tatt finnes...,

Av og til henger det deler av et eller annet ned fra tunneltake,t, kanskje rester av et lys som en gang var der...Ikke alle bilene har frontlys heller...

Jørn Lier Horst har jeg sansen for også :) Når det gjelder 22. juli, så har jeg bevisst styrt unna alle bøkene.

Vargskinnet-trilogien (Guds barmhjertighet, Morgen kommer og Skrapelodd) av Kerstin Ekman vart høgdepunkta i oktober. Eit storslagent verk som gav ei spesielt god leseoppleving.

Den boka som skuffa meg mest denne månaden var den nyaste til Haruki Murakami, Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår. Eg kom aldri inn i handlinga, og hovudpersonen var liksom så stakkarsleg og kjedeleg. Eg forventa å få komma inn i ei magisk og absurd verd (som i 1Q84 og Kafka på stranden), men denne er på eit heilt anna plan.

Jeg har "Guds barmhjertighet" og flere andre av Ekman i hylla, men jeg har utsatt å skaffe meg de to neste i trilogien. "Hendelser ved vann" falt ikke i smak hos meg, og har gjort meg litt usikker på forfatteren. Håper ikke det vedvarer.

Det har vært to dårlige måneder med tanke på volum, men ikke så verst når det gjelder kvalitet.

Ingen seksere, men det ble tre bøker som fikk fem. Første er True Crine At the Hands of a Stranger av Lee Butcher. Andre er Talking with My Mouth Full My Life as a Professional Eater av Gail Simmons, en av dommerene i Top Chef.
Og tredje er Hell's Angels av Hunter S. Thompson, hans historie om motorsykkelgutta han tilbrakte mye tid med mens han skrev boka.

Flott at du ikke har sluttet helt med dette innlegget, det er fint å gå gjennom månedens bøker og reflektere litt.

Den beste i oktober må bli "På grensen til evigheten" av Ken Follett. Eg har venta lenge på avslutninga av trilogien, og det føltes bra då eg endeleg fekk den i fanget. Boka innfridde forventningane, men eg syns nok at dei to første bøkene var hakket betre. Den siste følte eg var litt for heseblesande til tider, og hovedpersonane var involvert i mange (for mange?) ulike historiske hendingar. Men totalt sett ei god leseoppleving.
Den dårlegaste boka eg las denne månaden var "Huset på stranden" av Sarah Jio. Eg hadde ikkje særleg høge forventningar til denne, utover at det skulle vere ein passe underhaldande dameroman. Men boka var ikkje eit særleg bra eksemplar av denne "sjangeren", og eg las den ut mest på trass.

Den trilogien til Ken Follett er det delte meninger om, har jeg fått med meg. Jeg har de to første og har planer om å lese de, men når jeg har så mange å velge mellom, så er det lettere å gripe til en tynnere bok.

Ja, og eg kan til dels vere einig i noko av kritikken, men totalt sett syns eg bøkene var både spennande, underhaldande og lærerike.

I September/Oktober har jeg gitt terningkast 6 til kun en bok, Eurovision Song Contest 50 år - den officiella jubileumsboken, mens jeg har gitt terningkast 3 til 2 bøker, Norske LP-omslag 1959-1990 - leste den fordi jeg leste de 9 andre bøkene i serien Samlaget presenterer; og Sjå, Ingebjørg - før i tida! - tekst og postkort i aspik. Det var ikke så kul som jeg trodde den ville være. Resten ligger på terningkast 4-5

Las nyleg Veien av Cormac McCarthy. Det var eit høgdepunkt hittil i haust, gjorde djupt inntrykk. Så har eg ikkje lest nokon bøker som eg meiner har vært direkte dårlege, men skal eg plukke ut den eg likte minst så blir det nok Ari Behn sin Trist som faen. Men den var heldigvis kort, lest på ein knapp time.

"Veien" har jeg i hylla på både norsk og engelsk. Ser frem til den :)