Da har jeg lest min andre roman av årets Nobelpris vinner. Denne likte jeg mye bedre enn Ungdomstid, som jeg leste først. Romanen er først og fremst en identitets-søken for hovedpersonen Guy Roland, han mistet hukommelsen på grunn av noe som skjedde i årene rundt okkupasjonstiden i Frankrike - dette medfører en spennende søking etter identitet - men romanen stiller også allmenngyldige eksistensielle spørsmål. Andre som har synspunkter på denne?
Jeg har omtalt den i bloggen
Sist sett
