Bokelskere.no

Kom til å tenke på en ting: Finnes det noen Nobelpris-vinnere som er humoristiske? Sånn bortsett fra Hamsun og Beckett. Trenger ikke ha humoren som en spesiell egenskap.

Ikke å forglemme Sinclair Lewis. Mye humor i bøkene hans.

John Steinbeck. Skjønt humoren i Alle tiders torsdag, Cannery Row og Tortilla Flat nok er blandet med litt sårhet iblant.
Og Snopes-trilogien av William Faulkner har en del hylende morsomme sekvenser.

Nå har jeg tenkt å gjøre meg skikkelig upopulær. Hamsun morsom? Jeg har aldri hørt noe så vanvittig. Den nazisten var ikke morsom i det hele tatt. Bøkene hans ga nesten magesår på skolen, de bøkene vi var tvunget til å lese. Har ikke åpnet ei bok av ham siden.

Så flott.
Hamsun provoserer fortsatt, selv om han hevdet at "om hundrede år er allting glemt".

Er ikke sikker på om Hamsun er / var morsom, men det er i alle fall mye humor i bøkene hans.

Jeg anbefaler at du tvinger deg selv til å lese Landstryker-trilogien.

Politikeren (og polemikeren) og forfatteren Hamsun er et paradoksalt par.

Paradokser er tankevekkende.

Hva med Handke-debatten? Ibsen-prisen? Karl Ove Knausgård? William Nygaard?

Karin Berg la inn et sitat for noen dager siden av Mao Tse Tung som kan være fint å ha bak i hode:

Litteratur-og kunstkritikken har to kriterier, ett politisk og ett
kunstnerisk.

Jeg har også - som Jostein - måtte sloss med antipatien mot forfattere jeg blei tvangsfora med på skolen, blant annet John Steinbeck. Heldigvis ga jeg han en ny sjanse som voksen.

Det samme gjelder noen kunstnere jeg er sterkt uenig i. For min del har jeg hatt glede av både Hamsun og Wagner, selv om jeg avskyr deres politiske holdninger.

Jeg så imidlertid heller ikke humoren i Sult, og har verken sett humor eller noe spesielt morsomt hos Hamsun.

Det er mange år siden jeg leste Hamsun, men han hadde vel en del streif av humor, så vidt jeg kan huske. Benoni for eksempel.

August i Landstrykertrilogien er en nordnorsk Peer Gynt.

Mye humor i Benoni og Rosa, ja. Synes å huske at det var en del å humre over i August-trilogien også.

Er det det at Hamsun var nazist som gjer at du ikkje vil lese nokon av bøkene hans meir, eller er det på grunn av at du ikkje likte det du har lest hittil?

Eg kjenner forøvrig godt att avsmaken ein kan få av å bli tvinga til å lese ei bok ein ikkje liker på skulen.

Det var nok tvangen. Det kunne like gjerne endt opp med at jeg aldri leste bøker overhodet, men heldigvis så skjedde ikke det. For bøker har gitt meg mye de. Godt selskap og alt det der. Jeg vil bare velge selv hvilke bøker jeg skal lese og synes om.

En av verdens beste forfattere gjennom tidene, samme hvor redd han ble som gammel. Humor er så subjektivt, men Sult er vel en morsom bok. Tror du har godt av å lese han nå.

Ikke tro hva som er bra for andre og ikke døm! Kjente en gang ei jente som hadde fått delvis ødelagt livet sitt av foreldre som hadde sterke nazi-sympatier. En sånn historie lever med deg hele livet.

Vil ikke dømme, men tror man vinner lite av å henge seg opp i nazismen til Hamsun.

Sant nok, men såre følelser lar seg ikke alltid rasjonalisere.

Ja, men det blir for mye for meg å tenke på. JEG LIKER DERE ALLE. GOD NATT.

Er det ikke godt at det er slikt et vidt spekter av forfattere og bøker? Noe for deg og noe for meg.
Men å lese Hamsun, ikke om det var de siste bøkene i verden. Legg merke til at jeg ikke skrev aldri :), men det var like før skal jeg si deg.

Humoristisk er ikke nødvendigvis det samme som morsom.

Nei, jeg vet at det er et defineringsord, men jeg klarer ikke å se hva Hamsun har med humor å gjøre.

Definitivt finnes det: masse humor i Selma Lagerlöf. Mellom linjene - men den er der! Og hos Dario Fo er det absurd humor i bøtter og spann - teaterstykket "Vi betaler ikke, vi betaler ikke!" har jeg vel sett en tre-fire ganger, og jeg fryder meg like meget hver gang.