Jeg fikk frysninger :) og kom til å tenke på noen ord av Tranströmer som sto i Owe Wiströms "Leve langsomheten":
Midt i livet hender
det at døden kommer
og tar mål av mennesket.
Det besøket glemmes,
livet fortsettes.
Viser 2 svar.
... og den siste linjen:
Selve dressen
syes i stillhet.
Selvfølgelig, den linja forsvant for meg ;)