Viser 5 svar.
Mener du at det skal være to personer i hele romanen eller er det greit om det er flyktige folk i bakgrunnen?
Med en gang tenkte jeg på ensomme Mathea i Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Det stikker innom noen andre karakterer iløpet av boka, men hovedsaklig så er Mathea alene.
Personlig liker jeg at det er få personer, da er det lettere å ha oversikt og det er lettere å bli ordentlig kjent med de. Er det mer enn 2-5 personer så har jeg en tendens til å blande navn og personer de første 50-100 sidene.
Sjur Gabriel av Amalie Skram handler om 3 stk, og det er ikke så mange.
S-trilogien til Stig Sæterbakken, som består av Siamesisk, Selvbeherskelse og Sauermugg. Alle tre er fantastiske romaner og inngår i mine absolutte favoritter.
Og så har vi selvfølgelig mange av novellene til Kjell Askildsen!
Agnes Ravatn: Fugletribunalet.
"Mus og menn " av John Steinbeck. (of Mice and men) ?
Sist sett
