Bokelskere.no

Mange gode poeng i diskusjonen her. Ser i Dagbladet-artikkelen at du bl.a. skal kunne lese den flere ganger å få nye opplevelser. Det er mindre aktuelt for meg. Det er så mye en skulle lest at jeg bare helt unntaksvis leser noe flere ganger.

Jeg tror at en bok må ha en viss alder for å kunne bli klassiker? For meg er en klassiker ei litt eldre bok som fremdeles har noe å si oss som leser den i dag, enten ved at den tar opp problemstillinger som fremdeles er aktuelle, eller ved at den er så godt skrevet at den gir et godt innblikk i samfunnet fra den gangen den ble skrevet (og kanskje helst begge deler?). Derfor tror jeg ei bok bør være en generasjon gammel (hvor lengde det nå er) før vi kan avgjøre om det er en klassiker eller ikke.

For meg var det nok mest skrivemåten som svikta i Far Goriot. Temaet om bl.a. grådighet er jo i aller høyeste grad relevant. Men for meg ble det for karikert og lite troverdig. Jeg sliter også som regel med bøker der det er vanskelig å finne sympatiske trekk ved noen av hovedpersonene. Så for meg var den ingen klassiker.

Ja jeg har nok bøker på vent til å ha tid til å lese en bok flere ganger, men det har hendt jeg har lest en bok om igjen , kanskje fordi jeg har glemt mye. Far Goriot leste jeg for flere år siden. Da den ble felleslesing (Kjel k) syntes jeg det var best å lese den på ny fordi jeg glemmer etter en tid mange poenger. Så for å kunne følge med i en diskusjon om boken leste jeg den om igjen. Men jeg likte den bedre nå og ga den av grunner jeg tror jeg presiserte i et innlegg (til Kjellk) så jeg ga den terningkast 5. Kanskje i høieste laget, men det gode med oss bokelskere er vel at vi har ulike oppfatninger, men kan ha diskusjoner på et saklig, rolig nivå.
Svært mange mener det samme som du , jeg har tatt opp temaet også i andre fora, at en bok må/bør ha en viss alder for å kalles klassiker. I den første samling " NORSKE KLASSIKERE" utgitt av Tiden Forlag i 1985 en murstein på 630 sider, skriver redaksjonen:" Hva er en klassiker? Enklest mulig svar: )I vår sammenheng er det en dikter, billedkunstner eller komponist som tiden ikke gjør fjern og blek og uaktuell. Som er hevet over tiden."
Godt.
Men så kan man spørre, etter min mening, hva er tiden ? Altså litt lettvint, og dermed ingen nærmere presisering, hvilket jo må bli subjektiv, eller objektivt umulig. Så mange gode forslag i dag. Skrivemåten? Ja, der er vi prisgitt oversetteren. Og de er forskjellige fra utgave til utgave.
Lurer på hvordan en som leser den på fransk, Kjell G for eksempel, vil si. For mange ganger ser jeg bøker på språk jeg behersker noenlunde, er oversatt noe "rart" i forhold til hva jeg ville gjort. Men her er jeg på svært gyngende grunn, engelsk er vel det språket de fleste-også jeg- behersker best, men jeg er veldig glad i fransk, men har ikke greid å opprettholdt praktisering etter utdannelse, det samme gjelder for spansk og (særlig), bedre går det i tysk. Men må innrømme at jeg for "letthets skyld foretrekker en norsk oversettelse.Og jeg liker heller ikke bøker det er-som du sier-lite sympatiske trekk ved.
Følte jeg var litt frekk i dag da jeg ikke helt trodde på dette med å lese en bok som er 150 år gammel. Jeg mener at "Fedre og Sønner" er ca. så gammel, og du ga den vitterlig en sekser.
Men det var ikke meningen. Selv er jeg meget svak for "de gamle russere" som for meg omfatter
foruten Turgenjev, Anton Tsjekov, Leo Tolstoi, Fjodor Solugub, Ivan Garajev, Aleksei Pisemskij,og ikke å forglemme Fjodor Dostojevskij, . Slik er det, , ved å henge fast i en spesiell gruppe fofattere, eller lese mye av en og flere forfattere, blir nok mange bøker som hadde fortjent bedre, oversett eller satt på vent, til de glemmes.
Så litt på dine titler og likte det jeg så.
Jeg takker deg for et godt svar og håper mitt gjensvar ikke ble for langt. (Stryk det som ikke passer.)

Bare for å presisere, jeg er ikke generelt i mot å lese så gamle bøker! Som du sier er Fedre og sønner nesten like gammel som denne, og den likte jeg altså svært godt. Det var Far Goriot spesielt jeg mente ikke ga meg så mye.