Bokelskere.no

Før jeg meldte meg inn på bokelskere.no hadde jeg et noe anstrengt forhold til ordet klassiker, men etterhvert har jeg skjønt at det kun er en måte å betegne en bok som er eldre, men ikke glemt. Alder alene gjør ikke en bok til klassiker, den må også huskes og aller helst leses. For meg er det en bok som fortsatt er relevant eller så god at den kan leses av flere generasjoner.

Dette temaet tåler godt å bli drøfta flere ganger. Forrige gang.

Thoreau sier i Walden:

For what are the classics but the noblest recorded thoughts of men?

S. 73 i Kindleutgaven som kan lastes ned gratis fra Amazon.
I norsk papiroversettelse side 100, i følge sitat fra Kjell k.

Takk Odin. Godt å høre. Følte av og til at jeg hadde tråkket i en eller annen(s) spinat, eller sovet i timen. For jeg hadde ikke merket meg denne "forrige" diskusjons tråden om emnet. Walden har jeg aldri lest. Burde jeg det ? Takker deg også for tipset om nedlastingen fra Amazon.

Ja, Rolf den boka vil du helt sikkert ha glede av å lese for det e.n meget god bok

Hei, Karin!
Ja, når også du anbefaler denne, da er saken klar!
Takk for det!

Enig med Ellen E Martol og Mariann Rygh Kvinlaug at det er fint du tok dette initiativet.
(Jeg hadde glemt at dette var drøfta tidligere, men fant ut at jeg til og med hadde deltatt... Sånn er det med den saken.)

Når det gjelder Thoreau og hans bok Walden har jeg ikke lest den, men lasta den ned fra Amazon i dag, og synes den så veldig interessant ut.

Omtalen fra forlaget sier:

Han reflekterer rundt forholdet mellom individ og samfunn,
sivilisasjon og natur, og drøfter verdier og valg i tilværelsen. Men
Thoreau er en praktisk mann, som hogger trær, bygger hus, sanker bær,
og fisker. Han studerer fugleliv og dyrespor, ville blomster, været og
naturens rytme. Dessuten elsker han å lese og å tenke. Alt dette gir
et rikt liv.

Hans bok er blitt en klassiker for livsfilosofer,
sivilisasjonskritikere og naturelskere.

Dessuten synes jeg sitatet hans om klassikere var klokt.

Dette høres i alle fall ut til å være noe for meg.

Sendt fra min iPad

Igjen takk for din sympatierklæring, setter pris på det. Jeg setter også pris på å få en slik kontakt med deg og andre bok-elskere som stadig gir meg stjerner og som deltar på min diskusjontråd (uten at jeg visste at dette var utdebattert for lengst. Men det er kanskje ikke bare meg som ikke er oppdatert på forskjellige tråder til enhver tid. Og emnet er ikke så lett. Mener nå jeg. Artig var dt uansett å høre andres meninger.
Ja, dette bør nok være en bok for meg. Også andre, både her og i omgangskretsen skryter av den. og tiden er nok inne til å finne nye forfattere (for meg!).

Og hans "bidrag" til diskusjonen om klassikere Var mer enn klokt. Også det takker jeg for. Nok en gang (?) Takk Odin.

Walden bør absolutt leses!
Og ettersom tiden går, kan man da godt sette i gang en diskusjon på nytt, man kan jo ikke regne med at alle sitter og leser gjennom alt som har vært skrevet før!

Herlig å høre! Og takk skal du ha! Både for tipset om Walden , men spesielt dette du sier at man ikke kan regne med å lese gjennom alt som har vært skrevet før. Dette trøster meg ! For jeg følte at jeg ikke hadde fulgt godt nok med ( i " timen").

Jeg synes det er flott at noen(inkludert meg selv)i det hele tatt gidder å lage diskusjonstråder her, og selv om emnet har vært diskutert før, så spiller det vel ingen rolle, det er vel ingen som har noen enerett på "tråder"? Skjønner følelsen din,,jeg har mange ganger kjent på den samme følelsen her inne, men stå på, du er med å bidrar til at det ikke blir helt "dødt" her !!

Vi har diskutert hva som kjennetegner en klassiker før, og du finner svarene på en anne side under diskusjonser osv

Takk for den. Tenkte meg nesten det, er ikke alltid observant på muligheten til å finne frem på disse sidene. Og diskusjontrådene har jeg- tro det eller ikke - først blitt oppmerksom på i de siste måneder. Skal nok finne siden. (prøving/feiling osv.)

Det er nok en del kriterier som må følges for å få betegnelsen klassiker,men for meg er en klassiker bøker som man blir glad i,og som leses av generasjoner etter generasjoner! Da jeg var
barn hadde jeg mine favoritter,og de var det naturlig å lese for mine barn! Det varmet mitt hjerte da jeg skjønte at de falt i god smak! I voksen alder er det også fantastisk når jeg hører fra mine døtre at Jane Austen er fantastisk!!
Vil nevne noen barnebøker som jeg leste,og som mine barn leste/ble lest for,og som jeg håper at mine forhåpentlig fremtidige barnebarn vil lese,: Oliver Twist,Silkesvarten,Heidi,Tom Sawyer,Skatten på sjørøverøya,Narnia,Robin Hood.

Mange gode poeng i diskusjonen her. Ser i Dagbladet-artikkelen at du bl.a. skal kunne lese den flere ganger å få nye opplevelser. Det er mindre aktuelt for meg. Det er så mye en skulle lest at jeg bare helt unntaksvis leser noe flere ganger.

Jeg tror at en bok må ha en viss alder for å kunne bli klassiker? For meg er en klassiker ei litt eldre bok som fremdeles har noe å si oss som leser den i dag, enten ved at den tar opp problemstillinger som fremdeles er aktuelle, eller ved at den er så godt skrevet at den gir et godt innblikk i samfunnet fra den gangen den ble skrevet (og kanskje helst begge deler?). Derfor tror jeg ei bok bør være en generasjon gammel (hvor lengde det nå er) før vi kan avgjøre om det er en klassiker eller ikke.

For meg var det nok mest skrivemåten som svikta i Far Goriot. Temaet om bl.a. grådighet er jo i aller høyeste grad relevant. Men for meg ble det for karikert og lite troverdig. Jeg sliter også som regel med bøker der det er vanskelig å finne sympatiske trekk ved noen av hovedpersonene. Så for meg var den ingen klassiker.

Ja jeg har nok bøker på vent til å ha tid til å lese en bok flere ganger, men det har hendt jeg har lest en bok om igjen , kanskje fordi jeg har glemt mye. Far Goriot leste jeg for flere år siden. Da den ble felleslesing (Kjel k) syntes jeg det var best å lese den på ny fordi jeg glemmer etter en tid mange poenger. Så for å kunne følge med i en diskusjon om boken leste jeg den om igjen. Men jeg likte den bedre nå og ga den av grunner jeg tror jeg presiserte i et innlegg (til Kjellk) så jeg ga den terningkast 5. Kanskje i høieste laget, men det gode med oss bokelskere er vel at vi har ulike oppfatninger, men kan ha diskusjoner på et saklig, rolig nivå.
Svært mange mener det samme som du , jeg har tatt opp temaet også i andre fora, at en bok må/bør ha en viss alder for å kalles klassiker. I den første samling " NORSKE KLASSIKERE" utgitt av Tiden Forlag i 1985 en murstein på 630 sider, skriver redaksjonen:" Hva er en klassiker? Enklest mulig svar: )I vår sammenheng er det en dikter, billedkunstner eller komponist som tiden ikke gjør fjern og blek og uaktuell. Som er hevet over tiden."
Godt.
Men så kan man spørre, etter min mening, hva er tiden ? Altså litt lettvint, og dermed ingen nærmere presisering, hvilket jo må bli subjektiv, eller objektivt umulig. Så mange gode forslag i dag. Skrivemåten? Ja, der er vi prisgitt oversetteren. Og de er forskjellige fra utgave til utgave.
Lurer på hvordan en som leser den på fransk, Kjell G for eksempel, vil si. For mange ganger ser jeg bøker på språk jeg behersker noenlunde, er oversatt noe "rart" i forhold til hva jeg ville gjort. Men her er jeg på svært gyngende grunn, engelsk er vel det språket de fleste-også jeg- behersker best, men jeg er veldig glad i fransk, men har ikke greid å opprettholdt praktisering etter utdannelse, det samme gjelder for spansk og (særlig), bedre går det i tysk. Men må innrømme at jeg for "letthets skyld foretrekker en norsk oversettelse.Og jeg liker heller ikke bøker det er-som du sier-lite sympatiske trekk ved.
Følte jeg var litt frekk i dag da jeg ikke helt trodde på dette med å lese en bok som er 150 år gammel. Jeg mener at "Fedre og Sønner" er ca. så gammel, og du ga den vitterlig en sekser.
Men det var ikke meningen. Selv er jeg meget svak for "de gamle russere" som for meg omfatter
foruten Turgenjev, Anton Tsjekov, Leo Tolstoi, Fjodor Solugub, Ivan Garajev, Aleksei Pisemskij,og ikke å forglemme Fjodor Dostojevskij, . Slik er det, , ved å henge fast i en spesiell gruppe fofattere, eller lese mye av en og flere forfattere, blir nok mange bøker som hadde fortjent bedre, oversett eller satt på vent, til de glemmes.
Så litt på dine titler og likte det jeg så.
Jeg takker deg for et godt svar og håper mitt gjensvar ikke ble for langt. (Stryk det som ikke passer.)

Bare for å presisere, jeg er ikke generelt i mot å lese så gamle bøker! Som du sier er Fedre og sønner nesten like gammel som denne, og den likte jeg altså svært godt. Det var Far Goriot spesielt jeg mente ikke ga meg så mye.

Ein kommersiell indikator på korvidt ei bok er ein klassiker er jo om den kjem i nye opplag årevis etter at den kom ut første gangen.

Ja, der har du et godt poeng! Hvorfor ikke gjør det så enkelt ?
Takk!

Vel, siden du spør, kremt-kremt, så tenker jeg at det fins to typer klassikere.

Den ene må nødvendigvis være bøker som setter høyeste standard for sitt tema. Litt lett kanskje å tenke kun eldre bøker, det fins jo moderne klassikere, men så klart at de gamle tenkerne og deres filosofier utgjør en betydelig del fordi tankene deres ofte har stor relevans både for datida, nåtida og framtida. Men både reine romanverk, faktabøker, biografier med videre, kan fint komme i kategorien klassikere. Avgjørende er kvalitet.

Den andre typen klassikere er personlig. Ei bok som treffer nettopp deg eller meg som et knyttneveslag i magen, som får en til grine eller le helt ut av sitt gode skinn, og som en leser mange ganger; kanskje en oppdager nye detaljer/fasetter i boka, ja, da har du en personlig klassiker.

Alder kan bety noe. For min del var Hardy-guttene klassikere, jeg åt historiene med hud og hår, kunne hele rekka av historiene på rams. Jeg synes jo i dag det er slett litteratur, men dengang... Andre eksempler er bøkene om Hjortefot. Jeg sneik meg i skyggen med kråkefjær i min tjukke, røde lugg, klatra i trærne, lagde pil og bue. Jeg har hele serien på loftet og kommer en sentimental dag til å begynne påan igjen. Cowboy og indianer: Jeg starta den delen av oppveksten med Sølvpilen og etter min gode venn Hjortefot blei jeg storspiser av Sackett-serien og annet som Louis LAmour skreiv. Godt litterært håndverk!

Jeg har så langt vært dårlig på gamle klassikere - sjøl om det står noen i kjellerhylla. Kommer en dag, kommer en vakker dag... Moderne romanklassikere er for meg La Meg Synge Deg Stille Sanger av Linda Olsson. Noen synes den er klissete, jeg fikk følelsesmessig parkeringsbot. Det kammerspillet Olsson skaper de hovedpersonene i mellom, er gull for meg. Motstykket kan være Cormac McCarthy sin Veien. Korthogd og usentimental i sin stil. Både fæl og effektiv, jeg satt fjetra med gåsehud.

For å ta Hardy-guttene først så mener jeg å ha lest flere enn ett sted at denne serien blei og blir(?) skrevet av forskjellige forfattere men utgitt under fellesnavnet Franklin W. Dixon. Husker at Frank og Joe og de andre hovedpersonene i løpet av alle disse bøkene og årene aldri blei mer enn tre, fire år eldre. Meldte meg ut da gutta tok på seg romdrakt og fløy til himmels.

Å ja, jeg har vært gjennom Hjortedreper også av Mr. Cooper. Uncas & Co er klassisk litteratur, uten en snev av tvil. Hjortefot er Edward S. Ellis sitt skaperverk, utgitt i rødt, stivt omslag, i cirka 20 ulike bøker. Nam-nam for indianermons ;-)

Å mimre er en menneskerett :-))

Så langt fulgte jeg ikke Hardy-guttene, heldigvis! Ja, selvfølgelig Hjortefot av Ellis leste jeg og, beklager å blande sammen to forfattere.Og: De røde omslagene, jeg husker det. Godt sagt at mimring er en menneskerett, det skal jeg nå gå inn i stuen og meddele min eldste datter som er på besøk med sine to barn, og ikke minst min kone som klager over min mimring! For ikke å si min yngste datter, og mine to sønner. Venter snart besøk av dem også! Takker for det "smilende" innslaget! (og mimrer videre (sukk).

Fredrik Wandrup i Dagladet har nokre moment som skal definere ein klassikar
Personleg så meiner eg at ein klassikar er ei bok som tåler å bli lest om og om igjen....Og at den kvar gong gir ei oppleving som betyr noko.
Mellom mine favorittar har eg Charles Dickens, Knut Hamsun, Astrid Lindgren m fl

Meget bra artikkel i Dagbladet om Klassikere, jeg takker!