Bokelskere.no

Jeg leste denne romanen i fjor og er nå kommet i mål med reprisen. Denne gangen har jeg fått tankevekkende og verdifulle innspill fra andre bokelskere og har sjøl forsøkt å skaffe meg litt mer innsikt i Balzacs verden. Likevel (eller kanskje nettopp derfor?) har jeg ikke fått noe bedre helhetsinntrykk av boka enn sist.

De fleste av personene framtrer som endimensjonale pappfigurer. Grådige, feige, intrigante og foraktelige. De "små" i samfunnet, som Balzac etter sigende skulle ha slik sympati for, blir vi ikke kjent med, bortsett fra sporadiske glimt av lojale tjenestefolk. (Far Goriot var jo opprinnelig ikke en av de "små").

Mot slutten får man kanskje inntrykk av at Rastignac er på veg ut av sin egen lille streberverden, men sluttavsnittet torpederer jo dette inntrykket ganske ettertrykkelig. Den eneste som hele tida framstår som et noenlunde anstendig menneske, er Bianchon.

Rastignac opptrer i et utall av Balzacs romaner etter dette, har jeg nettopp lest i en Wikipedia-artikkel, der herremannens videre levnetsløp er kort referert. Ikke underlig at navnet Rastignac er gått inn i det franske vokabularet som betegnelse på en streber og lykkejeger!

Jeg har lest alle innlegg med åpent sinn og takker alle mine medlesere hjertelig for impulser. Far Goriot går nok ikke i glemmeboka, men nå avslutter jeg med å ta en reprise på terningkastet også: Uforandret firer!

En firer er nok.

Eg trilla også 4 på denne. Men vi får passe på å ikkje nevne terningkastet når vi snakkar med franskmenn/damer, ellers er det ikkje sikkert vi får suss på kinnet.