Bokelskere.no

Joda, jeg har lest ut Far Goriot.
Er i grunnen glad for at jeg er ferdig med den. Romanen svarte ikke helt til forventningene jeg hadde, bl.a. etter å ha lest Tore Renbergs innledende essay i Verdensbiblioteket-utgaven. Det er et eller annet med stilen som ikke faller i smak. Og mange av personene er lite troverdige, synes jeg. Kanskje var folk slik på den tiden, men likevel.
Og den har nok noe å si oss her og nå også ("Penger er alt").
De følelsene som Balzac beskriver må da være ganske karikert, f.eks. Goriots kjærlighet til døtrene. Rasignacs omsorg for Goriot virker mer ekte, men så er det den dobbeltmoralen som kommer fram i romanens siste setning. Den setningen er nok myntet på de leserne som skal lese mer av Den menneskelige komedie.

Jeg ble også veldig skuffet etter å ha lest Tore Renbergs lovprisninger både i forordet av utgaven, men også andre steder.

Åpningen av romanen falt i smak, som andre har vært inne på, så er beskrivelsene treffende og humoristiske. Men så går det over i det overflatiske og karikerte. Det går nesten an å beskrive resten av boken ved hjelp av to ord; penger og posisjoner.

Jeg leste boken ifjor og denne gangen konsentrerte jeg meg mest om Balzac selv, samt at jeg lastet ned noen av de andre romanene hans, bare for se... Leste litt her og der, fant igjen karakterer i fra "Far Goriot", men de engasjerte meg ikke såpass at jeg leste noen av de fra "perm til perm" . Etter å ha skummet gjennom noen tør jeg påstå at "francs" og andre beskrivelser av penger er de ordene som går mest igjen. (De aller fleste av romanene hans kan lastes ned gratis på amazon.com.)

Balzac hadde en svært vanskelig oppvekst, som preget han hele livet, men det vet vi andre forfattere har brukt som et gode, og laget stor litteratur ut av.. Jeg synes ikke Balzac får til det, selv om alle forutsetningene var tilstede. Jeg blir rett og slett lei meg når jeg tenker på ham.

Der kom det:" Den menneskelige komedie "(La Comédie Humaine)! At Far Goriot er bare en av mange bøker i denne forfatters enorme produksjon i et gigantisk livsverk med en enorm bredde! Jeg leser i en anmeldelse (ESSENSIELT, (Cappelen 2005)) at i dette verket skaper Balzac et samfunn i romanform som ved hans død besto av 2000 skikkelser fordelt på nær 100 (ett hundre) bøker! OG: Og et nettverk av personer (som vi også møter i "vår" bok) går igjen i hele serien. Men, Kjell k; for FAR GORIOT er den som verden har festet seg ved som den beste.
Det har vært litt diskusjon om forskjellige utgaver særlig med hensyn til de forskjellige oversettelser. Og det er et dilemma, synes jeg at vi ved utenlandske bøker i stor grad er prisgitt oversetteren minst like meget som forfatteren (?). For å gjøre forvirringen enda større:Hvilken utgave er det vi leser? For i følge de lærde holder man seg stort sett til utgaven fra 1834, men faktum er at forfatteren kom ut med en revidert utgave allerede i 1835! (Verdens Litteraturhistorie (Cappelen 1972), bind 8 som omhandler realismen i(1830 -1860). Alle kilder er enige om at Balzac var REALISMEN's "far" , og at senere franske forfattere som Flaubert og
Zola. For meg er dette intressant med hensyn til "Madame Bovary" og "Thérèse Raquin".
Balzac skal selv ha sagt om hele romanprosjektet :" Jeg er ikke så dyp, men jeg er veldig bred."!
Jeg takker Kjell k for at jeg satte meg til å lese boken nok en gang. Terningkast? Tja, mange bøker er skrevet siden her i verden, og kravene til bøkene settes vel høyere etter hvert, så jeg er enig i 4 på terningen, men kanskje må jeg gi 5 ( fordi boken er nyskapende i sin tid og enda mer fordi den kanskje er den bok fra denne epoken hvor mye er monolog på det indre plan (Rastignac). For eksempel ved bokens slutt der han -bestyrtet over Goriot's skjebne -skuer utover Paris og avgir en krigserklæring mot denne ugjennomtrengelige byen : Og så er det oss to!"
Glimmrende teppefall for et "drama"

Personene oppleves som talerør eller dukker som Balzac spiller teater med, for å frem noen tanker om det som er mest kritikkverdig ved tiden, og det fungerer sjelden positivt når dette blir så tydelig uttalt. Det er mange som synes dette er karikert. Det som var best, var hans slemme observasjoner av folk, og de detaljerte observasjonene av interiøret. Kanskje det hadde blitt en bedre roman hvis alle ikke hadde snakket så uendelig mye hele tiden.