Bokelskere.no

Det gav ikkje mykje meining, nei, sjøv om essensen virker å vere at ein ikkje skal finne seg i å bli skulda for noko ein ikkje har gjort. Men eg kjenner at eg blei veldig nyfiken på kva som meinast med sausemisbruk i den aktuelle boka. Karamellsaus på kjøttkaker?

Takk! Jostein takk, igjen. Hadde ingen reagert på dette (tatt helt ut av sin sammenheng, som sagt, men likevel:) Ville jeg kanskje følt å stå helt utenfor noe som alle andre ser ut til å vite hva er! Godt.Hadde jeg ikke fått en reaksjon, hadde jeg følt meg tåpelig, rett og slett! (Noe som mange i mine nære omgivelser kanskje ville mene jeg er, uansett!) Men, altså: Hvis dette ikke føre for langt er jeg nødsaget til å begynne på begynnelsen av avsnittet dette relaterer til. Og det starter ikke på side 57, men til side 55 i boken " JOSEPH ANTON av Salman Rushdie. Og nå ber jeg deg lytte andektig; Jostein, for dette er kanskje av største viktighet for noen der ute et sted i verden, eller på neste planet )?). Så siterer jeg:

" JE SUIS MARXISTE, TENDANCE GROUCHO, sto sdet på en grafitti i Paris den revolusjonære våren. Noen uker etter les événements i Paris i mai 1968, og noen kvelder før avslutningsdagen, valgte en anonym vittig sjel, muligens en marxist med grouchianske tilbøyeligheter , å pusse opp hans borgerlige , elitistiske værelse, i hans fravær , ved ¨å tømme en bøtte saus og løk utover veggene og møblementet, for ikke å snakke om platespilleren og klærne hans. I den eldgamle tradisjonen med rettferdighet og fair play som collegene i Cambridge er så stolt av, regnet King's ham øyeblikkelig som eneansvarlig for sølet og overhørte alle hans forsikringer om det motsatte, og gjorde det klart at om han ikke betalte for skaden , ville han ikke få sin eksamen. Det var første, men dessverre ikke siste gangen han opplevde at han ble falskt anklaget for møkkspredning." (Sitat slutt).

Ble du noe klokere? Dette er jo også tatt ut av sin sammenheng, men for å komme tilbake til "spøken" side 57 , femte linje: Jeg siterte da fra " For det første......osv. La meg her og nå legge til (fortsettelsen av avsnittet). " For det andre: De som ville vrake dere dere går med feil sko, er ikke verd å bli godkjent av. Og for det tredje ; Ikke knel for noe menneske. Krev retten deres"

ER det rart at en biografi kan bli på flere hundre sider?

En kommentar til slutt( endelig!): Hendingene i Paris mai 1968 husker vi som er noen år godt. Kanskje det ga navnet til " 68er-generasjonen"? I hvertfall tar forfatteren det for gitt at leserne er innforstått med dette. For egen del, hva Frankrike angår, var mine interesser den gang mer knyttet til Vinterlekene i Grenoble to måneder før.
Tidens Guder er dens MEnn ( sa Henrik Wergeland. I dag måtte nok også han bøyet av og byttet ut Menn med mennesker- men budskapet blir stående!)
Slik er det.
(Sukk)

Aha, så det er Rushdie sin sjølvbiografi! Omtalar han seg sjølv i 3. person, eller er det nokon annan han fortel om her?

Og det var moro å sjå kva sausmisbruket egentlig besto av.

Ja, det er grunn til å spør for slik sett er boken ytterst forvirrende.For undertegnede i alle fall. Dog har dette også en plausibel forklaring: I den verste tiden etter dødsdommen , ble Rushdie tvunget til å gå i dekning , flytte fra hus til hus, alltid sammen med væpnet politi som skulle beskytte ham : Han ble bedt om å velge et alias som politiet kunne kalle ham. Han tenkte på forfattere han var glad i og kombinasjonen av navnene deres. Så slo det ham: Conrad og Tsjekov - Joseph Anton. I disse oppsiktsvekkende memoarene forteller Rushdie selv historien for første gang ni år etter dødsdommen ble forkynt. Hvorfor han velger å la det bli hans alias det handler om , for siden hans forfatternavn står til skue, velger han å skrive om seg selv i 3. person, som du ganske riktig sier. Derfor blir hans egne memoarer til Joseph Anton's memoarer.
Litt forvirrende er det at han flere ganger i det jeg har lest av boken (den er ikke klett, med mindre du er kjenner av Islam) Kaller personen seg Salman. Men, jeg er da kommet så langt at forbrytelsens som jo var at han hadde skrevet en roman som het "Sataniske vers " og som ble beskyldt for å være " mot Islam, Profeten og al-Quar´'an."
På et tidlig tidspunkt avslører han at via inngående studier finner han belegg for at de Sataniske vers ble til av profeten selv , riktignok i en kort episode kom ned fra fjellene der han søkte sannheten , med nettopp det som senere ble kjent som episoden med de sataniske vers.Kort tid etterpå kom han atter ned fra fjellene og slukøret berettet at han ble lurt sist gang han var der oppe. Djevelen hadde vist seg for ham i erkeengelens forkledning, og de versene han hadde gitt derfor ikke guddommelige, men sataniske., og de burde lukes ut av alQur'an (hva nå det måtte være?) øyeblikkelig. Engelen hadde ved enne anledningen hatt med seg nye vers fra Gud, som skulle erstatte de sataniske versene i den store boken: (Koranen?). Forvirret fra før, i hvertfall blir jeg det nå. For:AT Rushdie skrev om dette i en roman som het Sataniske Vers fant fatwaen og Khomeini det relevant å dømme ham til døden. Og hvem skulle henrette ham? Jo enhver rettroende muslim hadde ikke bare rett men plikt til å drepe forfatteren. Det er hva jeg kan si om saken så langt. Uhyggelig er et svakt ord. Jeg husker godt da dette kom i nyhetene, men må tilstå jeg ikke hadde et dugg av kjennskap til denne forfatteren, engelsk og født i India. Jeg vet ikke om jeg greier å slite meg gjennom denne digre boken, kanskje fordi jeg har så lite kjennskap til selve religionen og fordi den er så uhyre detaljert. Til eksempel kan vi jo dra frem episoden med sausen, jeg kom i skade for å nevne tidligere i dag, hvilken betydning skulle den kunne ha for en mann som skal skrive en biografi ? Spør jeg (meg selv ).