Bokelskere.no

Kostelig! Spesielt pensjonatvertinnen i helfigur (med katt - endelig et forsonende trekk!)
Ellers merket jeg meg billedteksten "a police spy disguised as an honest citizen" - kan det tyde på at ordensmakten ikke var spesielt vel ansett -?

Det stemmer nok godt. Jeg siterer fra "France, 1800-1914: A Social History" av Roger Magraw:

"Unlike New York's 'citizen cop' or London's unarmed 'bobby', the French policeman was viewed as an agent of political repression, whether harassing student liberals in the 1820s or spying on labour movement. Experience of Bonapartist repression gave middle-class Republicans cause to mistrust the police. French police, claimed Balzac, 'are, in political matters, as partial as the Inquisition.'"

Hmm, det forklarer litt, men ikkje alt. Eg slit ein del med å forstå Gondureau sitt spel i jakta på Vautrin. I starten av kapittel 3 får vi vite at han vinn Poiret og frk Michonneau sin tillit ved å vise til "Hans Eksellense Ministeren for den Kongelige Politimyndighet", og vidare at han gir seg ut for å vere rentenist frå Rue Buffon, medan han i røynda er ein agent frå Rue de Jérusaleum.

Desse adressene seier meg svært lite, kan hende er det forklart nærmare ein stad utan at eg har fått det med meg.

på side 229 står det også
"Nå var hun gått ut, ledsaget av Poiret, for å oppsøke kriminalpolitiets berømte overhode i Petite rue Sainte-Anne, fremdeles i den tro at hun hadde å gjøre med en høyere tjenestemann ved navn Gondureau"

Det er åpenbart at Poiret og frk. Michonneau er klar over at det er politiet dei er i kontakt med, for to sider seiner seier Poiret
"Tenke seg til ... at det finnes idioter som blir helt tullerusk når de hører ordet politi. Dette var da en meget elskverdig herre ..."

Så det eg ikkje forstår er: På kva måte fører Gondureau dei to pensjonærane bak lyset, kvifor gjer han det, og kven er han egentlig?

Les om Eugéne- François Vidocq. Han var en eks-kriminell som kjøpte seg fri ved å tilby sine tjenester som informant. Så suksessfull var han at han fikk etablere sitt eget sikkerhetspoliti ( Brigade de la Sûreté) i 1812, godkjent av Napoleon, hovedsakelig besatt av eks-kriminelle som ham selv.

Balzac kjente Vidocq, og har brukt han som modell for flere av sine karakterer, blant annet politisjef Bibi-Lupin alias Gondureau.

Fantastisk, det er ikkje rart at ein slik person tener som inspirasjon for romanfigurar.

Blei Gondureau omtalt som Bibi-Lupin i Far Goriot? I såfall fekk eg det ikkje med meg.