Nå er jeg ferdig med kap 1 og 2. Deler mange av tankene som er sagt her allerede. Synes at hovedpersonen så langt ikke er far Goriot, men han er jo med som et bakteppe i boka så langt. Hvis Balzac også har med de samme karakterene i mange ulike romaner (den menneskelige komedie) vil det vel bare være mulig å få se en flik av hver person i vår roman. Jeg synes Balzac har et svært pessimistisk syn på familie og ekteskapet, men jeg vet for lite om hvordan de sosiale normene var på den tiden. Uansett om det var slik de sosiale klassene fungerte var det spenstig å skrive en slik roman. Jeg liker gode, inngående beskrivelser og det får jeg nok av her i alle fall! Mye humor også.
Viser 3 svar.
Enig, og godt poeng -- de enkelte bøker går inn i en helhet. 'Far Goriot' ble også først publisert som føjetong i et litterært tidsskrift, ser jeg på engelsk Wikipedia; vet ikke om det da kanskje blir slik at ideer forandrer seg underveis. Mener å huske at jeg leste dette om Dostojevskijs romaner da jeg hadde en Dostojevskij-periode for noen år siden -- at dette kunne forklare den tidvis utflytende strukturen.
At jeg nevner Dostojevskij er ikke tilfeldig; jeg har nemlig tenkt litt på ham mens jeg har lest. Jeg vet ikke om det skyldes det store persongalleriet, kontrasterende personligheter, eller likhetstrekk med skikkelser som studenten Raskolnikov i 'Forbrytelse og Straff', som også beveger seg rundt i samfunnet. Jeg gleder meg over stilen til Balzac, men sammenlignet med Dostojevskij synes jeg ikke han når særlig dypt, og hva drivkraft angår så tror jeg mye mer på skikkelsene jeg møter hos Dostojevskij.
Og 'Brødrene Karamasov'.
Der er det i alle fall far-barn-forhold.
Det er mange, mange år siden jeg leste den, og jeg husker ikke så mye av handlingen og de personene som var med.
Zozima?
Ja, ennå bedre. Jeg leste Dostojevskij i et ganske frenetisk tempo, så jeg husker deretter. Men Fader Zosima var i 'Brødrene Karamasov'. Da begynner vi virkelig å snakke far-barn-forhold...