Fin observasjon.
Du har sikkert rett når det gjelder far Goriot og Balzacs hensikt med å bruke ham som tittelperson. Jeg har lest den delen av romanen som vi diskuterer i denne tråden, og det virker som Goriot og hans tanker og følelser blir viktigere etterhvert som handlingen skrider frem.
Jeg er litt i villrede når det gjelder Rastignac. Jeg tror ikke han passer særlig godt sammen med sosieteten i Paris. Han vakler ganske mye mellom å synes synd på far Goriot og sverme for døtrene.
Og så denne Vautrin. Han er ganske ufordragelig. Det ser ut som Rastignac ikke vil ha noe mer med ham å gjøre.
Leser videre neste uke.
Apropos Ingunn og George Eliot:
"Middlemarch" er den beste boken vi har lest i lesesirkelen så langt.
På andreplass kommer "Haugtussa".
Mener jeg.