Bokelskere.no

Siden jeg ligger så langt etter dere med lesingen, har jeg bare så vidt tittet innom innleggene.

Ser at flere undrer dere over at bokens tittelperson, far Goriot spiller en så tilsynelatende perifer rolle. Jeg har merket meg noen linjer om hovedpersonen på side 25, som kanskje kan vise seg å kaste lys over dette:

«Som man kan tenke seg, utgjorde den lille flokken et helt lite samfunn. Blant de atten gjestene befant det seg, akkurat som på enhver skole og i enhver salong, et stakkars lite vesen som alle skjøv fra seg, en syndebukk som vittighetene haglet over. (…) Denne prügelknabe var den forhenværende makaronifabrikant far Goriot. (…) Hvilke omstendigheter hadde gjort at denne eldste av pensjonærene skulle utsettes for en slik nesten hatsk forakt, for en slik forfølgelse, av disse menneskene som nok kunne synes synd på ham, men som ikke eide respekt for hans vanskjebne? Hadde han gjort seg skyld i noen av de formene for eksentrisk eller besynderlig oppførsel som dømmes strengere enn de verste synder? Disse spørsmålene rører ved kjernen av mangt et tilfelle av urettferdighet i samfunnet. Kanskje ligger det i menneskets natur å la dem som utholder alt, enten det er av ektefødt medlidenhet, svakhet eller likegyldighet, få unngjelde. Griper vi ikke alle enhver anledning til å vise vår styrke på bekostning av noe eller noen?»

Er det disse problemstillingene Balzac vil utforske i boken? Er det om far Goriots rolle som syndebukk, trådene etter hvert vil samles?

Ser i farten at Ingunn savner George Elliot. Det gjør jeg også. Er det hennes varme og klokskap, mon tro...

Ellers må jeg si at jeg liker ironien, hvordan Bazac avkler de selvhøytidelige snobbene – uansett hvor de befinner seg på den sosial rangstigen.

Fin observasjon.
Du har sikkert rett når det gjelder far Goriot og Balzacs hensikt med å bruke ham som tittelperson. Jeg har lest den delen av romanen som vi diskuterer i denne tråden, og det virker som Goriot og hans tanker og følelser blir viktigere etterhvert som handlingen skrider frem.

Jeg er litt i villrede når det gjelder Rastignac. Jeg tror ikke han passer særlig godt sammen med sosieteten i Paris. Han vakler ganske mye mellom å synes synd på far Goriot og sverme for døtrene.
Og så denne Vautrin. Han er ganske ufordragelig. Det ser ut som Rastignac ikke vil ha noe mer med ham å gjøre.

Leser videre neste uke.

Apropos Ingunn og George Eliot:
"Middlemarch" er den beste boken vi har lest i lesesirkelen så langt.
På andreplass kommer "Haugtussa".
Mener jeg.