Bokelskere.no

Jeg har nå gjenlest første "kapittel" (introduksjonen) og er godt i gang med neste del. Og nå som sist må jeg dessverre slå fast at dette gir meg lite. Iblant glimter det til med infame personbeskrivelser - alle får sitt og (nesten) ingen vekker særlig sympati hos meg, ikke engang Goriot - inntil videre.

For øyeblikket har jeg tatt pause fra Vautrins "forelesning" for Rastignac på en benk i hagen. Det ble i meste laget. Slike monologer tror jeg ikke på: Selv om Vautrin åpenbart har mange nyttige råd å gi, ville man vel ha ventet kommentarer fra samtalepartneren en gang imellom.

Jeg noterer sammenlikningen med Dickens og er enig i at det er en del likhetstrekk, men i mitt hode er Dickens mildt humoristisk der Balzac er ondskapsfull. Nylig leste jeg at Balzac i sine romaner viste sympati for "de små" i samfunnet, men her har jeg foreløpig ikke oppdaget noe av det.

Nå er jeg litt på etterskudd, men den jeg er mest nysgjerrig på akkurat nå er Vautrin .
Hvem er han egentlig? På side 86 kan vi finne denne setningen.

Jeg liker Dem, så sant jeg heter Dø... (pokker heller!), så sant jeg heter Vautrin.

Det får meg til å tro at det kan være noe mer bak hans historie.

Svaret får du i kapittel tre. Da tar historien en ny og uventet vending.
Om du ikke vil vite for mye, så ikke kikk på overskriften :-)

Ja se der, da var jeg ikke helt på jordet :-)

Jeg sliter også med å få denne sekvensen til å virke troverdig. Har vansker for å se for meg at Rastignac så lett skal underkaste seg sine nye læremestere. Men jeg må innrømme at jeg fant monologen ganske underholdende i all sin groteske utfoldelse:

"Hjertet til en stakkars ulykkelig og fortvilet ung pike er en svamp med en intens lengsel etter å fylles av kjærlighet, en tørr svamp som svulmer opp så snart den minste dråpe ømhet faller på den."

Og: "En mann som skryter av at han aldri forandrer mening, er en mann som alltid forplikter seg til å gå rett frem, det er en tosk som tror på ufeilbarligheten. Det finnes ingen prinsipper i denne verden, det finnes bare hendelser; det finnes ingen lover, bare omstendigheter. Et høyerestående menneske omfavner hendelsene og omstendighetene for selv å kunne beherske dem."

En skikkelig djevel her, denne Vautrin, en fristende djevel; formelig så jeg ser ham stige fram fra et Bruegel-maleri.