Kunne tenkt meg å lese mer fransk litteratur på originalspråket, så nå holder jeg på å friske opp (etter mer enn 40 år) fransken via et nettkurs.
Jeg kjøpte en fransk pocket-utgave av Far Goriot nettopp, men det er ikke mye jeg forstår foreløpig. Det er en Livre de Poche, Classique-utgave med lang innledning, og kommentarer og teksthistorie på slutten (ca. 80 sider) + masse omfattende fotnoter underveis i teksten. Nei, det er nok bare å intensivere fransk-studiene. Jeg skjønner godt at franskmennene er (kanskje litt for mye) stolte av språket sitt.
(Romanen er på ca. 300 sder (texte intégral), mens hele pocket-utgaven har 440 sider).

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Viser 1 svar.

Det fine med språk er at det aldri er eit spørsmål om heilt blank eller heilt perfekt (kva det nå måtte ligge i dette siste). Ein kan alltids lære seg litt og ha glede av det som ein skjønner og det ein får sagt og/eller skrive. Les nokre sider på norsk fyrst, du, og så ser du på den franske teksta etterpå og kan bli overraska over alt du skjønnr. Eller omvendt - og opp att og opp att, så går det etter kvart framover. "C'est en forgeant qu'on devient forgeron," som det heiter der nede.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

Roger MartinsenHarald KTonje-Elisabeth StørkersenAlice NordliElisabeth SveeStig TEivind  VaksvikTovesveinKorianderTone SundlandSigrid NygaardTonje SivertsenTorTone Maria Jonassenanniken sandvikHilde H HelsethLars MæhlumMarit AamdalTanteMamiePiippokattaReidun VærnesSilje HvalstadFrisk NordvestBente NogvaMorten MüllerTor-Arne JensenKirsten LundDemeterSynnøve H HoelBjørg L.BenteNicolai Alexander StyvemarvikkiskntschjrldBeathe SolbergIna Elisabeth Bøgh VigreJulie StensethMarenGitte Furuseth