Kunne tenkt meg å lese mer fransk litteratur på originalspråket, så nå holder jeg på å friske opp (etter mer enn 40 år) fransken via et nettkurs.
Jeg kjøpte en fransk pocket-utgave av Far Goriot nettopp, men det er ikke mye jeg forstår foreløpig. Det er en Livre de Poche, Classique-utgave med lang innledning, og kommentarer og teksthistorie på slutten (ca. 80 sider) + masse omfattende fotnoter underveis i teksten. Nei, det er nok bare å intensivere fransk-studiene. Jeg skjønner godt at franskmennene er (kanskje litt for mye) stolte av språket sitt.
(Romanen er på ca. 300 sder (texte intégral), mens hele pocket-utgaven har 440 sider).
Viser 1 svar.
Det fine med språk er at det aldri er eit spørsmål om heilt blank eller heilt perfekt (kva det nå måtte ligge i dette siste). Ein kan alltids lære seg litt og ha glede av det som ein skjønner og det ein får sagt og/eller skrive. Les nokre sider på norsk fyrst, du, og så ser du på den franske teksta etterpå og kan bli overraska over alt du skjønnr. Eller omvendt - og opp att og opp att, så går det etter kvart framover. "C'est en forgeant qu'on devient forgeron," som det heiter der nede.