Bokelskere.no

Eg les Gallimards 1999-utgåve: 410 sider før notane, men Félicien Marceaus forord (som eg vil vente med å lese) går fram til s. 18. Del I: "Une pension bourgeoise", del II: "l'Entrée dans le monde", del III: "Trompe-la-mort" og del IV: "La mort du père".

Har en utgave med forord av F. Marceau jeg også. Venter også med forordet. En Folio Poche av Gallimard sin 1971-utgave. Fint med alle fotnotene! De er ofte både interessante og lærerike :-)

Veksler mellom den og lydbokversjon på audible.fr. En god oppleser! Anbefales! Det at de har lagt på musikk innimellom plager meg foreløpig ikke - den har hittil bidratt til å utvide eller understreke atmosfæren og handlingen :-)

Kunne tenkt meg å lese mer fransk litteratur på originalspråket, så nå holder jeg på å friske opp (etter mer enn 40 år) fransken via et nettkurs.
Jeg kjøpte en fransk pocket-utgave av Far Goriot nettopp, men det er ikke mye jeg forstår foreløpig. Det er en Livre de Poche, Classique-utgave med lang innledning, og kommentarer og teksthistorie på slutten (ca. 80 sider) + masse omfattende fotnoter underveis i teksten. Nei, det er nok bare å intensivere fransk-studiene. Jeg skjønner godt at franskmennene er (kanskje litt for mye) stolte av språket sitt.
(Romanen er på ca. 300 sder (texte intégral), mens hele pocket-utgaven har 440 sider).

Det fine med språk er at det aldri er eit spørsmål om heilt blank eller heilt perfekt (kva det nå måtte ligge i dette siste). Ein kan alltids lære seg litt og ha glede av det som ein skjønner og det ein får sagt og/eller skrive. Les nokre sider på norsk fyrst, du, og så ser du på den franske teksta etterpå og kan bli overraska over alt du skjønnr. Eller omvendt - og opp att og opp att, så går det etter kvart framover. "C'est en forgeant qu'on devient forgeron," som det heiter der nede.