Bokelskere.no

Hvilke bøker eller forfattere du velger å lese er naturligvis ditt personlig valg som jeg ikke vil legge meg opp i.

Men denne tråden tar utgangspunkt i at dyplesing av bøker gjør oss klokere - "smarter and nicer" - til bedre mennesker.
Og når du i den sammenheng - og som et indirekte svar til meg - velger bort bøker og artikler fra så banebrytende folk som Mao med begrunnelse at han begikk feil, så er mitt standpunkt at det ikke bidrar til å gjøre folk klokere eller til bedre mennesker. Det legger tvert i mot opp til større ensidighet og manglende kritisk forståelse.

I tillegg til effekten fra dyp konsentrasjon om ei bok, tror jeg allsidighet i valg av tema og form gjør oss klokere, og til bedre mennesker. Det blir ikke så lett å manipulere oss, vi blir mindre mainstream, mindre fordomsfulle. Det samme gjelder for såvidt i musikk og yrkesvalg. En hjerne eller en kropp som bare utvikler ensidige deler blir ikke så god som den kunne vært. Det er, slik jeg leser det, en sentral del i tenkningen rundt åssen den menneskelige hjernen utvikler seg, og åssen vi utvikler den, slik det framføres i Vår fantastiske hjerne, som forøvrig fikk Brageprisen for sakprosa i 1995.

Som en kuriositet ser jeg at magasinet Newsweek har Skrifter i Utvalg av Mao på sin topp hundre bokliste, hvor blant annet artikkelen Hvor kommer de riktige tankene fra? står.

Vi lever i en fordomsfull tid, og min påstand er at en rekke ting Mao skreiv vil være til stor nytte som veiledningen livet for de fleste av oss, og jeg tenker umiddelbart på bildet av frosken som sitter i bunnen av brønnen og synes himmelen er veldig liten.

Det hevdes at seierherrene skriver historia. Det er feil. De skriver bare første utkast.

Skrev som "veiledning i livet", nettopp fordi det selvsagt ikke er utenkelig å lese Maos tekster. Jeg har ikke gjort det, men det handler mest om at blant all litteratur så må man velge. Så kan det selvsagt hende (og er også tilfelle i følge mange av dere som har lest dem) at Maos tekster lå langt fra hans praksis. Det er likevel for meg noe med å kjenne til hans praksis for så av alle steder og skulle begynne å finne veiledning i livet akkurat hos han. Det skurrer. Teori uten praksis blir bare halvt, noen kalte det halvdanning og det synes jeg var svært godt sagt

. Så kan det selvsagt alltid innvendes at det som regel er langt mellom liv og lære. Jeg foretrekker uansett at veien er kortest mulig. Om du med "seierherrene skriver historien" antyder at Mao ikke stod for et brutalt regime, men feilaktig har blitt beskyldt for det, så er vi nok uenige.

Jeg er veldig enig med deg i at det er til det beste for et opplyst, maktkritisk og humant fellesskap om vi søker bredde både i erfaring og teori.