Bokelskere.no

En fantastisk reise gjennom en aldrende manns lengsel. Full av symbolikk, filosofi og romantikk. Underliggende referanser til Platon, farger og beskrivelser med poetisk symbolikk; alt hva man ser for seg i en tunglest bok ligger lett på hjertet og hode i denne nette, men veldige boken.

Jeg har akkurat avsluttet lesningen og kjenner eimen av brakkvann, ufriske blomster og karbol (enda jeg ikke vet hvordan det lukter!) Noen fellestrekk med Trolldomsfjellet slo meg, blant annet betraktninger rundt fenomenet tid.

Jeg syntes historien var betagende: en godt tilårskommen pedant som plutselig oppdager at han ønsker en radikal forandring i livet - og så får han ønsket oppfylt!

Jeg har sett filmen med Dirk Bogarde for mange år siden, og ikke engang Killi Olsens intense illustrasjoner fikk bildet av Bogarde vekk fra mitt indre blikk. Men det var som det skulle være. Døden i Venedig er en ekkel, men likevel vakker historie. (Enfoldig som jeg er, tror jeg Gustav Aschenbach fikk en salig død!)

Høres ut som en herlig leseopplevelse. Jeg må nok gjenbesøke Døden i Venedig!

Da har du også fått sett en fin film, ser jeg!

(om du likte filmen bør du også se resten av Viscontis filmer: Rocco and his brothers, Belissima, Leoparden, Ossessione, Le notti bianche, La terra trema: episodio de mare, dokumentaren Alla ricerca di Tadzio, om Tadzios skuespiller og audisjonene som forutgikk valget av Bjørn Andrésen.., Senso, Ludwig. Mulig du kjenner godt til Visconti (som alt tyder til at du gjør) - men siden du sa Bogarde og ikke Visconti ble jeg forpliktet til å gi ordre)

Langt ifra - når det gjelder film, er jeg en sørgelig ignorant. Jeg kjenner Viscontis navn og renommé, men det er omtrent alt.

Rent språklig er dette langt fra å være min foretrukne kaffekopp, med lange utskeielser i form av filosofiske betraktninger og litt for mange jålete referanser, men Mann har kontroll og knytter alt i hop og sier meget om (hva han mener er) kunstens vesen, drivkraft og mål. Ingen favoritt hos undertegnede, men kanskje må jeg likevel engang også pusse støvet av den mammuten som heter Trolldomsfjellet.

Enig i at den er litt jålete. Inntrykket den gjorde på meg er nå - etter jeg har lest mer Mann og langt mer annen litteratur - endret. Det er en bok jeg skal besøke igjen, dog, så jeg vet mer hva det er snakk om. Kanskje den har vokst på eller av meg. Trolldomsfjellet! Kanskje i sommer?