Bokelskere.no

Denne boken, samt John Irvings Until I Find You er det merkelig jeg har kommet meg gjennom. I sin sukkerfinhet og ømfintlige narrativ er det en flau opplevelse av at at det forsøkes og feiles å skrive realisme og få menneskelige forhold helt avbildet. Boken virker naiv, overromantisk og pretensiøs.. Dens sterke kvaliteter er avbildningen av mennesker sin tid, men for det kan man lese bøker fra den tid.

Her må jeg være uenig med deg, Krister. Jeg synes Falcones har greid å skape en god fortelling med tilstrekkelig motstand til at den blir interessant.

Det har du all rett i å være! Tja, det var vel noe godt med elendigheten i i Havets Katedral. Det kan gjerne være at jeg er så langt fra svak for vanlige handlingsmønster at jeg er litt urettferdig; slik er smak. En godbit fra boken var at jeg leste den rett før jeg flyttet til Barcelona, og at jeg kjente meg igjen i det goterske området rundt La Catedral del Mar. Noe kunnskap forløste den, enda en positiv side. Må likeså holde fast på at leseopplevelsen ikke var så meget for meg, i hva jeg opplever som parfymert språk. Jeg snudde siste side, det må vel bety noe.

Godt at vi kan være uenige, Krister. Men: etter å ha lest boka fikk jeg også en pirrende reiselyst. Og det er vel et godt tegn, ikke sant?

Et godt tegn er det. Jeg valgte boka fordi jeg skulle flytte til Barcelona, men kan se hvorfor du ble reiselystig. Det fantes en verden der inne.

Barcelona står absolutt høyest på listen over reisemål. Da blir det med Falcones og Zafon under armen. :)