Bokelskere.no

I Taterdronningen legg hovudpersonen Marie fram følgende muntlege overlevering av historia:

"Helt fram til slutten av det åttende århundre bodde taterne i en av de indiske provinser, fortalte far min.
Da rykket et vilt krigerfolk inn i det området hvor folket vårt bodde, og dermed ble taterne jaget på flukt. I den første tida holdt de seg i India, og folk som har studert slikt, påstår at språket vårt, romani, er svært likt et språk som kalles sanskrit i India. Etter noen år måtte taterne forlate landet sitt og dra ut i verden. Den ene halvparten reiste gjennom Lille-Asia, Egypten, Nord-Afrika og videre til Spaniens og Frankrigs skjønne lande, fortalte far, den andre halvparten flyktet gjennom Russland til Ungarn og videre til andre land i Europa. Nå er det seks-syv hundre år siden dette hendte.
Romanisæler kalte de seg, og de gamle taterne fortalte at de var pilgrimer som var blitt hjemløse. De var dømt til å vandre omkring i verden i årevis for å sone en svær synd som forfedrene deres hadde gjort seg skyldige i.
De fikk leidebrev fra selveste keiser Sigismund, og dermed kunne de reise fritt omkring. Alle tok vennlig imot romanisælene. Men så ble velviljen plutselig vendt til motvilje, Stor-Johan visste ikke hvorfor, og romanisælene ble et fredløst folk som ingen ville vite av. De var stadig på flukt, fra bygd til bygd, fra land til land."

Marie skil også tydeleg mellom sitt eige folk, taterane, og sigøynerar. På side 34:

"Vi ville ikke blande oss med sigøynerne, vi ville holde blodet rent."

Tusen takk for interessant svar. Dette synes jeg harmonerer godt med det som kommer frem i Britt Karin Larsen bok. Har fått økt innsikt i taterfolkets historie både gjennom den og innspill fra dere. Interessant og tankevekkende - og aktuelt, dessverre.