Bokelskere.no

I dag er det 100 år siden Mummitrollets "mamma" ble født. Vanskelig å si hva som er min favoritt blant bøkene hennes. Tror jeg skal feire med å lese litt i "Farlig midtsommer" og nyte "Hvem skal trøste Knøttet" i sin helhet nok en gang :-)

Har ikke noe forhold til mummidalen som helt liten, men hattifnattene er mine favoritter fra ca skolealder. :)

"Farlig midtsommer" og "Hvem skal trøste knøttet" er begge bra bøker. Den første tar opp Mummifamiliens møte med noe konkret ukjent (teateret), samtidig som boken følger opp mønsteret med naturkatastrofer fra de andre bøkene. Av disse liker jeg "Hvem skal trøse knøttet best, fordi det er en historie som enkelt tar opp historien til Knøttet, som ønsker å være med i fellesskapet, men er for sjenert til å ta sin plass i disse. Samt hvordan han oppdager at han ikke er alene og at noen har det verre. Jeg liker hvordan historien, med et så universelt tema, er fortalt med få ord og fargerike bilder.

Av alle mummibøkene og tegneseriene til sammen liker jeg nok best "Trollmannens hatt" (favoritt fra barndommen), Trollvinter og Tove Janssons første tegneserie med Mummi.

"Pappaen og havet" og "Sent i November er bøker jeg har lært å sette pris på først som voksen. Jeg liker "Trollvinter" bedre, fordi jeg alltid finner noe nytt å sette pris på i den. Da jeg var liten likte jeg dens vinterstemning og mystikk. Senere ser jeg at det også handler om Mummitrollets indre kamp med det ukjente (vinteren, Herr Brisk osv.), i tillegg til å lære å sette pris på det som er her og nå. Mummi-tegneseriene liker jeg rett og slett på grunn av humoren og tegnestilen.

Bøkene hennes er virkelig utmerkede. Personnlig jeg foretrekker de siste bøker om Mummu-troll.

Det forstår jeg godt. De siste bøkene tar for seg ting, som kanskje appellerer mer til en voksen leser.

Blant figurene er det i hvert fall Snusmumriken :-)

Synes Hufsa er en gøyal skikkelse, og de to småtrollene Vifsla og hun andre....

'gøyal' fru BlomKahrs - nåja, Hufsa er ekte tragisk skikkelse, ikke engang
videre ironisk konsipert..
Alle småknøtt i Mumindalen vet at det er fordristelig banning å nevne
skikkelsen.
Men kostet ikke Tove senere på oss en mer inngående psykologisk analyse
av henne?

hufsa fryser.i siste boka tiner hun.men da er også magien borte fra mumidalen

mummipappan og havet,selv om den er litt trist.magien er over

endel senere bøker,som f.eks Solbyen er bitre og triste.men bra på en annen måte