Bokelskere.no

Jeg leste bøkene hans i tur og orden etter hvert som de kom... Bortsett fra den aller siste mursteinen. Den står fremdeles ulest. Vet ikke om eller når jeg orker å starte på den... Fikk vel muligens noen litt vel store overdoser av alle de tjukke bøkene etter hvert, tenker jeg.

Den boka jeg syntes var mest interessant å lese av disse bøkene, var nummer tre. Den handlet mest om barndommen og oppveksten på Sørlandet; på Tromøya, i Arendal og i Kristiansand. Dette var interessant for meg fordi jeg også bodde i dette området omtrent i den tidsepoken, og jeg fant mye i den boka som var kjent for meg og fikk meg til å mimre litt. Det gjorde også inntrykk at han vokste opp med en far som han var redd for. Hvis det ikke hadde vært for moren hans, som ble en slags buffer mot faren, så hadde muligens ikke den godeste Karl Ove Knausgård levd i dag (noe han selv har sagt og skrevet, så vidt jeg husker i farta)...

For meg har det aldri betydd en tøddel om det var "mursteiner" jeg leste eller ei, bare innholdet fenget.

Helt enig med deg i det.
Jeg har lest mange flotte og interessante "mursteiner", og har ofte ønsket at de kunne ha vært mye tjukkere og ha vart mye lenger...
Men som sagt (eller rettere sagt skrevet) så fikk jeg antagelig mer enn nok av Knausern og livet hans etter de fem første Min Kamp-bøkene, så nummer seks kommer nok til å vente på meg en stund til.
Vil ha sagt at han skrev mye bra i disse bøkene, men det ble en del repetisjon etter hvert også, av ting som hadde skjedd, og hva han hadde gjort, tenkt og sagt, - og i det hele tatt; jeg følte sterkt for en pause og for å lese noe helt annet, og foreløpig har ikke den store lysten til å gå løs på den siste boka kommet over meg.