Jeg har akkurat lest de siste sidene av beretningen til Chil Rajchman om hans opphold i Treblinka, og jeg vet ikke hva jeg skal si...Det føles helt feil å si at jeg likte boka eller at den var interessant. Boka er på kun 125 sider, men er det sterkeste og mest rystende jeg noen gang har lest. Det er en fortelling om menneskelig ondskap jeg ikke trodde var mulig, og om å overleve ting ingen mennesker noen gang skulle måtte gå gjennom. Rajchman forteller historien sin på en skarp og uslepen måte, og beretningen er stort sett blottet for følelser..det er tydelig at han ville få med alt det grusomme han var gjennom og beskrive det på en så nøyaktig måte som bare mulig. Det eneste jeg kan si er at dette er en nyttig bok. En bok alle burde lese. En bok om alt det som aldri må glemmes.
Sist sett
