På en klar 1. plass kommer Gutt av Roald Dahl. Det var artig å lese om sommerferiene i Norge, og hans møter med norsk kultur. men desto mer trist å høre de vonde opplevelsene hans fra kostskolen. Terningkast 6 og favorittbok. Jeg har virkelig sansen for den mannen.
Jeg gikk rett over til å lese fortsettelsen av selvbiografien På egne vinger, men synes nok den var hakket svakere.
På openlibrary.org leste jeg The Sleeping Beauty and other fairy tales from the old French. Gjenfortalt av Arthur Quiller-Counch. Boken ga meg et varmt gjensyn, og også ny forståelse av mange av de gamle eventyrene, slik de opprinnelig ble nedskrevet for mange hundre år siden. Terningkast 5+
Viser 35 svar.
Skråstilt tekstFor min del var den klarte beste boka jeg leste i juli Hugh Howeys Dust.
Jeg elska Wool, og mens Shift var litt mer intetsigende, er Dust en knallavslutning på trilogien. Selv om den kanskje ikke nøster opp absolutt alle trådene fra de to forrige "bindene", gir den en god, troverdig og tilfredsstillende avslutning på et bemerkelsesverdig, sterkt og gripende verk innen sci-fisjangeren.
Jeg, som alltid har kalt meg selv en sakteleser, har lest 4 bøker i juli! Ny rekord for meg.
Slumdog Milionaire av Vikas Swarup
Første Spørsmål av David Nichols
Fasadefall av Liza Marklund
Hvor ble du av, Bernadette av Maria Semple
Gode bøker alle fire, men jeg vil nok trekke fram Slumdog Milionaire og Hvor ble du av, Bernadette som de beste.
Jeg som eeeelsker lydbøker, har ikke fått hørt en eneste én i sommer. Det må jeg gjøre noe med:)
Sandmannen av Kepler. Drivande god krimbok. Eg pleier å vere atterhalden med å trille 6'arar, men denne gangen kunne eg ikkje la vere.
Det er mange som skryter av den, men henger den tett sammen med de foregående bøkene? Ser du har lest alle.
Bøkene heng saman, men ikkje tettare enn at det fint gjeng an å lese dei frittståande.
Hei, fikk lyst til å svare deg siden det er DU som spør. Med en gang må jeg unnskylde meg med at leselysten i juli-måned var på nullpunktet, dette pga "overfallet" av varmebølgen, som slo meg ut på alle felt. (Alltid deilig å skylde på været?). Dog , joda jeg måtte jo avlegge mine bokhyller et besøk nå og da. Og der var den: Boken jeg ikke kunne unngå å titte nærmere på. Noe som igjen førte til at jeg slukte hele boken i en varm natt. Boken kom ut i 1958 og heter "La oss se på saken..." årsak var jo navnet på forfatteren Axel Kielland. Han er ganske riktig i slekt med Gyldendals "store", Alexander L. Kielland, han er hans sønnesønn. Tilknyttet Dagbladet i mange år som kriminalsak-journalist. Kjent for meg allerede i 1958 da hans tre-akter "Herren og Hans tjenere" hadde premiere på Rogaland Teater. Det hadde allerede slått godt an på Nationalteateret i Oslo, ble siden filmatisert (i Stavanger) med Claes Gill, Wenche Foss, men kanskje var det debutantens spill som dommer i den rettsaken det hele handler om , var forfatteren av stykket. Men det var lesing dette skulle handle om. Jeg kjente til stykket og filmen som var en dristig vinkling av et skittentøy-oppvask i nabolandet om en biskop som hadde brukt tarvelige triks for å få embedet. Dick Helander. I boken er dette bare en av de sakene han dekket for Dagbladet (en oppgave han ikke ville ha, men da den ble påtvunget ham, skal jeg si at både saken og hans journalistiske skildring av den er så spennende, selv om han ikke kunne foreta seg noe annet enn å skildre dens forløp. Det gjorde han i så glitrende stil at saken med ett ble et førstesideoppslag i det heteste nyhetene. Den gang. I boken er den bare én av 6 saker han skildrer så glimrende , at for meg ble det spenningslitteratur. Og faktisk, selv om jeg er gammel nok til å huske alle fall Helander-saken, vil nok de fleste ha hørt om ,lest om saken mot Arnulf Øverland, der han ble stemplet som kjetter (alvorlig nok i de dager!). Her lar Kielland klokelig Øverland tale for seg selv, hele ordvekslingen mellom ham og aktoratet er verd denne boken.
Også de andre sakene vekker minner hos noen som har levd en stund, feks saken mot John Bodkin Adams, som man mente den gang som nå var en massemorder, men som forsvarets nesten sjokkerende arbeid med å grave fram motbeviser, gjorde at han ble frikjent. Dette er ikke å røpe innholdet i en bok, alt som er skrevet i denne boken er historiske fakta, det er bare den glitrende måten forfatteren evner å fremstille/gjengi dem på som gjør den -for meg i det minste-(tropenatten til tross) -litt banat sagt: "fengslende". Rett og slett.
Men det ene fører jo lett til det andre. I samme hylle fant jeg også en av hans (tre?) kriminalromaner, "Farlige Hvetebrødsdager" Hvor han elegant fletter 2.verdenskrig, kjærlighet, spionasje, spenning. Så kanskje en av dem som liker spesielt det som kalles krim/spenningsbøker skulle få tak i denne . Utgitt i Ashehougs røde krim" serie, 2.opplag så sent som i 1978. Begge kan kanskje være vanskelige å få tak i, men brukthandlere, og biblioteker (når det gjelder den førstnevnte burde kunne hjelpe. ?
Vel, synes jeg burde være med i din spørreundersøkelse "Gretemor". Jeg er sikker på at du ville like den første, ikke bare du. Mange.
Ha en videre god sommer både du og andre som gidder lese dette.
Jeg sliter med varmen selv, Rolf. Nå ser det heldigvis ut som det verste har gitt seg, men jeg lengter fortsatt etter å stenge vinduene og all støyen ute, men som jeg sa i en annen tråd, vi har ikke altfor mange av disse varme sommerdagene her i Norge, så nyt de dere som kan.
Bøkene du nevner er helt ukjente for meg, men det må være deilig å gå på skattejakt i sine egne bokhyller, tropevarme eller ikke :) (jeg har fortsatt ikke mange nok til å la meg overraske)
Ha en fortsatt god sommer!
Vennlig hilsen Grete
Etter mye om og men, så greide jeg å finne "La oss se på saken" av Alex Kielland på nasjonalbiblioteket (nb.no), men så var det det å greie å lese den da. Nasjonalbiblioteket trenger virkelig en oppgradering og jeg håper Aslak Sira Myhre nyvalgt direktør og ikke minst medlem her på bokelskere.no tar tak de utfordringene som er og gjør en nasjonal skatt mer tilgjengelig for folk flest, både de som leser på pc og de som bruker lesebrett.
I juli stikker Jo Nesbø av med seieren med Sønnen. Jeg trenger ikke engang tenke meg om, den mannen er genial!
Det er skummelt med forventninger, håper du liker den, språket til Zweig var vel det som bergtok meg mest :)
Den beste boken jeg leste i juli må være Felicia forsvant av Jørn Lier Horst. Har også lest et par andre bøker av denne forfatteren i juli, og må si at alle falt godt i smak.
Jeg er enig i at Jørn Lier Horst er en god og troverdig krimforfatter.
Jeg har begge Roald Dahl bøkene for senere lesing sammen med de aller fleste av romanene hans på engelsk, har lest endel av dem på norsk som barn men ikke disse 2.
Selv om jeg har gitt terningkast 6 til 2 stk Prins Valiant denne måned, er fordi jeg har lest disse historiene før, denne gangen har jeg bare lest extramaterialet fra Thule forlag. Har startet å samle på Prins Valiant, kjøpte meg bind 1-40 på dansk for kr 1000 + porto på QXL da jeg fikk skattepengene, det har kommet ut 73 bind så langt, har tidligere lest ca 20 album ( de 14 på norsk og resten på dansk på 80-90 tallet). Det er bare gitt ut 42 album på dansk så de over nr 40 kjøper jeg på norsk, jeg kjøpte der 40 første på dansk siden de kostet kr 1000, mens 1-34 på norsk kostet 2000.
Av "vanlige" bøker har jeg gitt terningkast 6 til en bok Da Oslo holdt pusten - 25 dramatiske hendelser i hovedstadens historie.
Eg las Jonas Gardell sin trilogi Tørk aldri tårer uten hansker i juli. Desse bøkene - 1 Kjærligheten, 2 Sykdommen og 3 Døden - gjorde verkeleg inntrykk på meg.
Av andre bra bøker lest i juli kan nemnast Dukkene av Mo Hayder, Hendelser ved vann av Kerstin Ekman og Sommerboken av Tove Jansson.
Jeg har lyst til å lese Gardell sin trilogi, jeg har sansen for mannen, men jeg venter litt, det er ikke tid og stemning pr. idag.
De tre bøkene jeg likte best i juli var Når havet stiger av Jim Lynch, Svart mamba av Nadifa Mohamed og En diskre helt av Mario Vargas Llosa. Svært fine bøker, hver på sin måte.
I juli har jeg lest De usynlige av Roy Jacobsen og Pelle Erobreren av Martin Andersen Nexø. Begge disse romanene var fantastiske og fikk terningkast 5.
Det er så tilfredstillende å ha treffe så godt med bøkene i juli. Begge romanene var historiske, lærerike og med sterke og gode personhistorier.
I De usynlige følger vi en familie på en øy på Helgelandskysten i begynnelsen på 1900 tallet. Familien livnærer seg på fiske og menneskene er prisgitt naturkreftene og været til havs.
I Pelle Erobreren befinner vi oss i siste halvdel av 1800 tallet og følger Pells sin kamp mot et bedre liv for seg selv, for sin familie og tilslutt hans kamp for å bedre arbeidsvilkårene for arbeiderene.
Fekk lese uvanleg mykje i dei uvanleg flotte, varme sommardagane vi har hatt her i nordvest. To bøker fekk terningkast seks av meg:
Sophie Scholl og Den hvite rose av Dumbach og Newborn- ei bok som gjorde sterkt inntrykk! - og:
Sjakknovelle av Stefan Zweig. Denne hadde eg gledd meg til lenge, og den innfridde!
Eg må også nemne Karitas av Baldursdottir, + "Jeg er Freyja" av same forfattar.
Eg ser at eg har lese fleire gode bøker i juli....både av Ravatn og av Murakami.....Så juli har vore ein god månad på mange måtar.
I juli var det for min del to mannlige amerikanske forfattere som pekte seg ut.
Den beste boka jeg leste (dvs: lyttet til) i juli var uten tvil Augustus av John Williams. Den handler om keiser Augustus liv, og derved også Romerriket, i tiden 63 fvt. til 14 evt., og er på finurlig vis bygd opp gjennom brev, rapporter og lignende. (Augustus ble utgitt i 1972, og delte i 1973 National Book Award for Fiction med John Barths Chimera, en bok som ligger høyt oppe i «skal lese»-bunken min.)
De av oss som har sett HBO-serien Rome husker kanskje Augustus best som Gaius Octavius. En soleklar sekser og ny favorittbok.
På en klar andreplass kommer Hard Rain Falling av Don Carpenter (første gang utgitt i 1966). Svært annerledes enn Augustus, men også en bok som gjorde dypt inntrykk. Tøff og usentimental, men også sår, og med voldsom nerve og driv. En veldig sterk femmer.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Det må være "Hvordan soldaten reparerer grammofonen" av Sasa Stanisic. Nydelig språk, det er nå en ting. Det tyder jo også på en god oversetter. Først og fremst er det evnen til å fortelle store historier, med få ord som treffer meg. Et svært gledelig, om enn tilfeldig, bekjentskap.
Denne ble jeg nysgjerrig på. Har satt den opp på ønskelisten min :-)
Så bra :) den er en glede å lese. Si gjerne hva du synes når du har lest den.
Da er Hvordan soldaten reparerer grammofonen bestilt på Antikvariat.net - til tross for at jeg egentlig hadde bestemt meg for å lese noen av de mer enn 300 bøkene jeg har på vent før jeg kjøpte flere bøker. Men, men ... Når jeg får tid til å lese den, vet jeg ikke, men skal prøve å huske å skrive noen ord :-)
Trøst deg med at jeg kjøper nye bøker hele tiden selv om jeg har over 700 uleste i hyller og på lesebrett. Det går bare ikke å la være :)
Alligatorvannet av Lynne Bryant. Ligner litt på Barnepiken , som jeg også elsket.
Den desidert mest fantastiske boka jeg har lest denne mnd er Nattsirkuset av Erin Morgenstern, med De Tolv av Justin Cronin på en god andreplass.
Det er ingen av bøkene jeg har lest i juli som virkelig begeistret meg, men både
I Am Hutterite The Fascinating True Story of a Young Woman's Journey to reclaim Her Heritage av Mary-Ann Kirkby og Honor Bound My Journey to Hell and Back with Amanda Knox av Raffaele Sollecito var veldig interessante.
Det er noe fascinerende med den gammeldagse og inkluderende måten hutteritene og liknende samfunn lever på, selv om jeg ikke hadde klart det selv. Det er også negative sider ved disse samfunnene, men jeg tror vi har mye å lære av måten de lever på.
Honor Bound er en av disse bøkene du ikke kan annet enn å bli oppgitt og litt redd av. Det viser hvor sårbare vi er, spesielt i ett annet land der både kultur og språk er ukjent.
Begge bøkene du nevner er helt ukjente for meg. Drapssaken med Amanda Knox har jeg fått med meg. Så en dokumentar om saken, og jeg fikk fort en følelse av at hun ikke var så uskyldig som hun ønsket å fremstå. Hutteriter har jeg ikke hørt om, er det noe ala amish-folket?
Om hun er uskyldig eller ikke vet jeg ikke noe om, men jeg mener helt klart at det ikke finnes noen beviser for at hun faktisk er skyldig i drapet. Personlig mener jeg hun oppførte seg både merkelig og forstyrrende etter drapet, men det alene beviser ikke at hun hadde noe med det å gjøre. Er usikker på om jeg har sett akkurat den dokumentaren, men den høres veldig interessant ut.
Man kan si at hutteritene er "kusinen" til Amish-folket. Mye er det samme, men jeg har inntrykk av at hutteritene ikke er fullt så strenge som amish-folket. Hutteritene kan blant annet bruke kjøretøy og elektrisitet. En annen ulikhet er at hutteritene utelukkende lever i kollektive samfunn der ideen er at de deler alt. Menonitter er også en liknende gruppe som også kan kalles en "kusine".
Jeg har lest "Sjakknovelle" av Stefan Zweig på nytt. Den kommer, uten tvil, på 1.plass...den lille bokskatten. På 2. plass havner "Karitas" og "Kaos på lerret" av Kristin M Baldursdottir. Fantastiske bøker. Bør vel også trekke fram "Et helt halvt år" av Jojo Moyes, en god og viktig bok....
Jeg ble litt skuffa over "Sjakknovelle" i forhold til "I følelsenes vold" og "De utålmodige av hjertet". Men kanskje forventningene var for høye eller at jeg ikke var i humør. Kommer definitivt til å hente den frem igjen.
På hjemmebane er vi i "Zweig modus" nå. Akkurat nå leser G "Verden av i går" og har nettopp lagt fra seg "De utålmodige av hjertet" Han er over seg av begeistring....Jeg er målløs når jeg nå leser Knausgård igjen. Fabelaktig....
Jeg har også virkelig sansen for Knausgård. Selv om han er mann og en del yngre enn jeg, fant jeg så mange gjenkjennelsespunkter. For meg er gjenkjennelsesverdien viktig, men for all del han skriver fantastisk i tillegg.
"Verden av i går" står i hylla og bare venter på å bli lest. Jeg misunner deg litt å ha noen nært å diskutere bøkene med :)
Jo, en diskusjonspartner er bra å ha.....men jeg stoler ikke alltid på hans dømmekraft hvis han er først ute med en bok. Skulle jeg ha fulgt hans råd hadde det nok aldri blitt Knausgård. Altfor detaljert og langdrygt etter hans smak. Men når det gjelder Zweig er vi altså enige.....En må stole på seg selv først og fremst....
Sist sett
