Har lagt merke til at en del nye romaner har en hovedperson som undrer på kjærligheten eller eksistensen eller begge deler, samtidig som karakteren kobler kjærligheteksistensen mot en spesifikk interesse. For eksempel Parissyndromet av Heidi Furre, der hovedkarakteren prater om en kjekkas som ikke liker henne og så er det universet, stjerner og lysets hastighet. Noen andre er Perlebryggeriet av Jenny Hval og Frøydis Sollid Simonsens Hver morgen kryper jeg opp fra havet.
Sist sett
