Pelle Erobreren av Martin Andersen Nexø er en roman i fire deler som utkom i perioden 1906 til 1910.
Romanen er forfatterens mest kjente verk og bygger i stor grad på Nexø sine egne erfaringer i barne- og ungdomsårene.
Historien starter med at et skip ankommer Bornholm i Danmark i 1877 med fattige svensker som flykter fra nød og fattigdom i håp om å finne arbeid. Blant passasjerene er Lasse og sønnen Pelle på åtte år som håper at dette nye landet skal innfri alle deres drømmer.
Det viser seg at det er dårlig med arbeid og velstand for arbeiderklassen og de store drømmene forblir drømmer når de tilslutt ender opp på en gård og nærmest blir behandlet som slaver. De må bo i låven med alle de andre gårdsarbeidene. Lønnen er dårlig, det er knapt med mat og arbeidsdagene er lange og harde. Under disse forholdene følger vi Pelle og faren gjennom romanens to deler.
Det merkes at forfatteren har opplevd de samme forholdene som Pelle lever under for man blir dratt inn i historien og nærmest føler de forferdelige kårene de lever under. Alle aspekter rundt Pelles oppvekst blir så utrolig godt beskrevet.
I de to siste delene følger vi Pelle som har forlatt gården og reist til byen for å få erobre verden. Nøden er ikke noe mindre der han kommer så det blir mange tilbakeslag og skuffelser. Hvor mye kan et ungt menneske tåle tenkte jeg flere ganger, men Pelle står i mot og reiser seg gang på gang. Pelle har evner, han er en menneskekjenner, full av kjærlighet og omtenksomhet og har en stor rettferdighetssans. Han begynner å jobbe med å bedre kårene for de fattige arbeiderne og starter med fagforeningsarbeid.
Klarer så Pelle å erobre verden? Vel, det skal jeg ikke si noe om, men heller anbefale dette flotte verket av Martin Andersen Nexø.
Jeg har gitt terningkast 5 til Pelle Erobreren.
En liten kuriositet, forfatteren la til etternavnet Nexø når han ble forfatter for han ville ikke at bøkene hans skulle havne øverst til venstre i hyllene hos bokforhandlerene.
Viser 2 svar.
Må si som Gretemor. Takk for påminnelsen. Veldig lenge siden jeg leste Nexø, og gleder meg til et gjensyn med både Pelle og Ditte etter hvert. Det ble femmere til begge fra meg også :-)
Denne forfatteren gleder jeg meg ordentlig til å møte igjen. "Pelle Erobreren" leste jeg i 1987 og jeg ga den terningkast 5 den gangen. Det er også verdt å nevne "Ditte menneskebarn", den husker jeg at jeg likte vel så godt. Jeg er overbevist om at begge disse romanene har tålt tidens tann. Deilig å bli påminnet, og ha noe å glede seg til.