Bok som gjør vondt i en sommer full av smerte. Jeg har hatt boka i hylla lenge. Den solfylte rekordsommeren i trygge Norge har for meg vært preget av vemod. Ukraina og Syria kjennes nært. Rapportene og bildene fra verden utenfor har vært grusomme og rystende. Så braket det løs igjen på Gaza. Jeg kjente på maktesløsheten og opplevde at ferienorge var trøtt av krig og redsler. Vi orket ikke mer, og hva kan vi gjøre? Jeg leste Morgen i Jenin, og jeg googlet hendelser og steder som er omtalt i boka. Jeg gikk enda lenger inn i smerten og håpet at det skulle hjelpe. Hjelper bøker fulle av smerte når det gjør vondt allerede? For min del har følelsen av rettferdig sinne erstattet følelsen av handlingslammelse. Nå trosser jeg feriefolkets behov for fred og ro ved å snakke om galskapen med enda mer engasjement enn før. Jeg støtter de som faktisk gjør noe som for eksempel Redd Barna og Flyktningehjelpen, og oppfordrer andre til å gjøre det samme.
Viser 2 svar.
Du setter ord på mine følelser også. Skjønner godt at å lese denne boka i sommer satte i gang mange tanker og følelser. Oppgitthet, maktesløshet og handlingslammelse er nettopp hva mange her i trygge Norge lenge har følt når det gjelder krigshandlingene i Midtøsten. Rettferdig sinne er bra, og diskusjoner er også bra, men det hjelper så lite for alle de sivile som lider, så lenge vi ikke gjør noe annet enn å snakke. Jeg beundrer de som faktisk reiser til slike urolige steder for å hjelpe til, slik som også Leger uten grenser er et godt eksempel på.
Leste boka i 2010, og den gjorde så absolutt inntrykk på meg. Den gir et viktig innblikk i hvordan menneskene i denne regionen opplever å leve i krigssituasjonen, - hvordan hatet vokste mellom israelere og palestinere, - og hvorfor hatet bare fortsetter og fortsetter å vokse i generasjon etter generasjon.
Sist sett
