Bokelskere.no

Jeg skjønner hva du mener og er tildels enig. Det jeg ser er at de som "sverger" til klassikere og litterære tungvektere har en helt annen interesse for bøker enn det jeg har, eller et annet forhold til bøker enn meg. Og det er helt greit, annerledes betyr ikke dårligere eller bedre. Jeg er ikke den type person som bruker mye tid på analysering og tolking av litterære tekster som veldig mange av de som leser mye klassisk litteratur gjør, noe jeg tror kommer av at den type bøker er skrevet for å analyseres og tolkes mens det meste av det jeg leser ikke er det. Derfor kan det nok virke som om den gjennomgående stemningen på bokelskere.no er at klassikere og tungvektere er mest anbefalt, fordi den lesergruppen oftest tar seg tid til dyptgående omtaler. Samtidig vil jeg tro at (eksempel) Sult av Knut Hamsun vil potensielt gjøre mer inntrykk enn Snømannen av Jo Nesbø. Ikke ment som kritikk av Nesbø, jeg elsker han! (Ikke si noe til mannen min ;) )

FruBang, jeg synes du peker på det helt essentielle: at det bør være helt greit at man liker forskjellige bøker. Noe av det som så er fint med et nettsted som bokelskere.no, er at vi kommer i kontakt med lesere som har funnet frem til andre bøker enn oss selv, og kanskje kan bli inspirert til å oppdage at vi har bredere boksmak enn vi trodde. (Selv hadde jeg for eksempel neppe blitt inspirert til å lese Neil Gaiman uten å ha sett skrytet av bøkene hans her inne...)

Bare en ting som du skriver har jeg lyst til å ta litt til motmæle mot:

Jeg er ikke den type person som bruker mye tid på analysering og tolking av litterære tekster som veldig mange av de som leser mye klassisk litteratur gjør, noe jeg tror kommer av at den type bøker er skrevet for å analyseres og tolkes mens det meste av det jeg leser ikke er det.

(Min uthevelse)

Jeg har nemlig ingensomhelst tro på at bøker som har overlevd og blitt klassikere er "skrevet for å analyseres og tolkes", da ville de neppe blitt så bra at de hadde blitt klassikere! Men FORDI de er så bra, er det mange som leser dem uten nødvendigvis å ha den samtidskunnskapen som leserne i "klassikernes samtid" besatt - og blant annet derfor kan dagens lesere ha stort utbytte av analyser: da får vi - blant annet - tilgang på den typen "taus kunnskap" som forfatteren og forfatterens samtidige lesere besatt, og kan bedre forstå HELE klassikeren. Men altså poenget mitt her: Klassikerne ble ikke skrevet for å bli analysert og tolket, men fordi de inneholder mer dybde enn Jo Nesbø (jada, jeg leste masse Nesbø jeg også, før jeg syntes han ble for makaber), kan man både ha glede av dem ved å lese dem rett-frem som en god historie, og ved å dykke dypere og analysere og tolke av hjertens lyst.

Avslutningsvis vil jeg gjerne føye til at jeg selv har gått fem på mange ganger ved å tro at velkjente klassikere vil være drepende kjedelige - for så å gå i gang med dem mest av pliktfølelse og oppdage at hei! dette er jo en fest å lese!. ;)

Jeg er litt usikker på hvor reelle slike skillelinjer er -- det handler vel som du sier mye om hvordan man tilnærmer seg skjønnlitteratur, og (tenker jeg) kanskje litt å gjøre med om man snobber oppover eller snobber nedover eller ikke i det hele tatt. Noen leser skjønnlitteratur som ren tidtrøyte eller avkobling -- selv synes jeg det blir en litt 'fattig' tilnærming, men kommer erfaringsmessig som regel ingen vei når jeg prøver å argumentere med dem for det jeg ser som viktige 'underliggende' kvaliteter og opplevelser utover underholdningsverdien. På den annen side har jeg heller ingen akademisk tilnærming til skjønnlitteratur -- storheten i et verk ligger i opplevelsen jeg har når jeg leser det, og ikke i hvordan jeg tolker det. Den følelsesmessige resonansen og refleksjonen som finner sted, opplevelsen av å bli delaktig i en god historie, få ny innsikt... den varmende ydmykheten jeg kan kjenne når jeg står overfor noe stort og allmenngyldig som et annet menneske har lagt sin sjel og sitt liv i å formidle. Ikke all litteratur er bra litteratur, og klassiker- eller prisvinnerstatus kan være en slags hjelp til å orientere seg mot forfattere og verk, på samme måte som filmanmeldelser. Det er ikke dermed sagt at de er litterære tungvektere som bør analyseres opp og ned, fram og tilbake. Noen er rene 'page-turners' på linje med krim, noen er totalt banale men vekker kanskje sterke følelser eller viser språklig skjønnhet. Eller framstår kort og godt som oppskrytt; det hender også. Men en god hjelp til å orientere seg i mangfoldet av både eldre, nyere og samtidslitteratur synes jeg det har vært -- og etter hvert som kunnskapen blir større blir det lettere å ta sjansen på det uprøvde.