Bokelskere.no

I denne såkalte "Mårbacka-trilogien" er det samlet tre bøker Selma Lagerlöf skrev om sin barndom, hvor hun også gjengir historier knyttet til familien, barndomshjemmet og området. Og for en som som både elsker Lagerlöfs forfatterskap og fortellerstemme, samt kulturhistorie generelt, har det vært en fest å lese dem!

De to bøkene, "Mårbacka" og "Et barns memoarer", forteller både om Mårbacka, slekten og området tilbake til tidlig 1800-tall og om hennes egen barndom der. Hun gjengir først historier hun er blitt fortalt og skildrer så det selvopplevde med en utrolig hukommelse og fortellerevne. Jeg synes det er utrolig spennende å lese bøker som kan gjenskape fortiden slik hun gjør, og hun klarer også å virkelig formidle historiens sus når hun f.eks. forteller om hvordan faren og tanten rundt 1870 tenkte undrende rundt hvordan det hadde vært der i gamle dager ...

Den siste boken,"Dagbok for Selma Ottilia Lagerlöf", er - som tittelen sier - en dagbok. Den beskriver hennes opphold i Stockholm noen måneder da hun var 14 år, og den er jo så godt skrevet at man må lure litt på hvor mye hun har pyntet på den i ettertid ... Men på den annen side, - hun var jo tidlig klar over at hun ville bli forfatter .

I disse bøkene kjenner man igjen mange figurer og hendelser fra de andre bøkene hennes, og man merker hvordan hun har brukt hjemtraktene og historiene derfra som en uuttømmelig kilde i forfatterskapet. Slik noen få familier på landet var nok for Jane Austen, var Värmlands historier nok for Selma Lagerlöf, - store forfattere kan skape noe stort av noe tilsynelatende lite!

For en del år siden hørte jeg Tore Renberg holde et fantastisk foredrag om Selma Lagerlöf, og han hadde den gang en veldig god artikkel om henne i Aftenposten. Jeg har søkt den opp i Aftenpostens arkiv, og gjengir lenken her, men jeg er usikker på om den kan leses av folk som ikke abonnerer på den avisen.

Jeg har også blitt en stor fan av Selma Lagerlöf - etter å ha lest Gösta Berlings saga og Mårbacka-trilogien for et par år siden. Jeg hadde flere nedslående møter med henne i oppveksten - hver gang jeg spurte min far om boktips, anbefalte han Nils Holgersons forunderlige reise, og hver gang ga jeg opp etter noen få sider. Så jeg var overbevist om at å lese Lagerlöf ville bli en kamp mot langtekkeligheten - så feil kan man ta, Gösta Berlings saga var stor underholdning, og jeg er også like begeistret som deg over disse tre erindringsbøkene. Jeg skal definitivt lese mer Lagerlöf - jeg har Kejsaren af Portugallien på lur allerede. Luksusproblemet er det samme gamle: det er så mange bøker, så mange forfattere jeg gjerne vil lese mer av, at de må kjempe om plassen i køen. Og køordninger er det dårlig med her i gården...