Jeg har ikke lest noen av disse forfatterne du ramser opp, men et syn har jeg nå likevel. Dersom man skriver kun for å få fram "pornografi" (ref en pornofilm) så er min mening at det overhodet ikke har noe med litteratur å gjøre. Da har man en helt annen hensikt med "skriftet" enn å treffe noen på det litterære plan! Derimot vil man i mange bøker med god litterær kvalitet finne erotikk og/eller pornografisk innhold, men da er det en naturlig del av boka og boka sin handling.
Det samme gjelder for en "vitsebok"; her fortelles vitser på løpende bånd for at folk skal le, - men man kan ikke kalle en slik bok litterær, verken av god eller dårlig kvalitet.
Viser 2 svar.
Enig i dine synspunkter her, Hilde, og angående forfatterne nevnt i første entry: Er ikke den første nevnte der et psevdonym for Matias Faldbakken da? Og Michel Houellebecq har jeg hørt omtalt som en elefant i et glassmagasin, liker godt å provosere, og Ellis med American Psycho, og Irvine Welsh's Trainspotting ble vel kult for noen, ..kan ikke si at noen av disse forfatterne er my cup of tea.
Ellis orker jeg ikke å lese, fordi det er for mye brutalitet i bøkene hans. Jeg forstår virkemiddelet og hva han vil frem til, men jeg avstår.
Houllebecq har en liberal-anarkistisk tilnærming til samfunnet. Innholdet i romanene hans er fortrinnsvis myntet på sosialkritikk. Eventuell pornografi er kun et virkemiddel.
Og jeg skjønner ikke helt hvorfor pornografi i motsetning til "erotikk" skal være mindreverdig. Ja, pornografi trigger emosjoner/reaksjoner. Det gjør sentimentallitteraturen også. For eksempel lyrikk, krim og "Faust".
Nei, jeg skal ikke smile.
Sist sett
