Sånn er jo ofte virkeligheten! Vi får som regel ikke svar på absolutt alle spørsmål/gåter/hendelser. Noen ganger skjer ting uten at det finnes vitner, og noen ganger må vi bare godta at det ikke finnes tilfredsstillende svar... - Noen ganger må vi bare godta at vi ikke får noen svar i det hele tatt. - Noen ganger må vi fortsette å lure på hva som egentlig skjedde, og dette kan trigge fantasien. Vi kan lage svarene selv...
Ellers mener jeg at Elskede Poona er den boka fra Karin Fossum som er den mest rørende og triste hun har skrevet. Umulig å lese uten å bli berørt, grepet og engasjert i dette vakre kjærlighetsforholdet, - som endte så usigelig sørgelig...