Leste ferdig En sjøens helt - Skytteren i dag. Dermed er de to første binda i Jon Michelets trilogi om norske sjøfolks innsats i andre verdenskrig lest. Dette er flott arbeiderlitteratur, verden sett fra arbeidsfolks synsvinkel. Skrevet i dag, men altså med et rundt søtti år gammelt tema. Underveis i boklesinga lossa jeg blant annet på et skipsverft i Danmark, hvor en norsk rigg er inne til reparasjon. Jeg snakka med en greker som jobba der. Snart hadde han bare Norge igjen - av land i hele verden han ikke hadde jobba i. Gutta jobba 7 - 24, den ene formannen - dansk - hadde jobba nattskift i flere måneder, unggutter fra Norge jobba overtid på natta og tjente mer penger på ei uke enn på en normal måned. Og verftet hadde slutta å produsere båter. De blir nå bygd i Korea.
Når svigerdattera mi hører hvor mye en norsk trailersjåfør i internasjonal trafikk tjener i døgnet sier hun at det omtrent tilsvarer prisen hennes firma tar når de leier henne ut til Statoil i en time. Og en rumensk sjåfør tjener under en tredjedel av en norsk.
Unge norske sjåfører som ikke gidder kjøre mer, fordi jobben verken blir tilrettelagt eller innsatsen respektert, tar seg jobb i olja og jobber over hele kloden, til lønninger de tidligere bare kunne drømme om. Mens den lokale industriarbeidsplassen - den som fremdeles eksisterer, blir betjent av en tysker eller serber.
Og aldri har dieselen og whiskyen vært dyrere - eller bortforklaringene mindre markedsført.
Så mye spennende som skjer - men hvilke spor setter det i dagens litteratur?