Skulle ønske at dagene gikk like fort her, men det gjør de dessverre ikke. Blir aldri vant til hjemmelivet. Har vært hjemme i litt over ett år nå hvis jeg teller med sommerferien og den 1 august har jeg vært sykmeldt i ett år. Trodde disse dagene ble lettere med tiden, men i mitt tilfelle blir det bare verre. Aner ikke hvordan jeg skal kvele disse dagene. Livet er som sirup.
Har nettopp blitt ferdig med krimboka Den usynlige vokteren av Dolores Redondo. Og jeg skal begynne på Truet av John Katzenbach. Senere i helga skal jeg lese videre i Du forsvinner av Christian Jungersen, Mapuche av Caryl Férey og The ocean at the end of the lane av Neil Gaiman. Jeg kommer selvfølgelig ikke til å bli ferdig med alle disse bøkene i helga. Men kommer nok til å bli ferdig med Du forsvinner som jeg ikke har mange sidene igjen av og håper jeg blir ferdig med en bok til, men vet ikke hvilken. Jeg har sluttet å planlegge noe som helst for ingenting går som planlagt likevel. Tar det som det kommer. Så her er det variert lesestoff og går ikke tom for bøker denne helga heller. Noe må da jeg også ha å gjøre i disse langsomme dagene.
God helg til dere også:)
Viser 4 svar.
Det blir nok lettere på et tidspunkt, men det tar tid. De fleste av oss er nok ikke laget for å gå hjemme. Merkelig nok flyr dagene unna her, selv om de egentlig ikke burde det siden jeg stort sett er sengeliggende. Det har nok noe å gjøre med at jeg trenger mye søvn og derfor sover ganske mye. Uansett er jeg heldig. Føler med deg og sirupdagene dine :-)
Ja, jeg er vel ikke laget for dette, så må dessverre lide meg gjennom disse hjemmedagene. Så jeg får bare holde ut som vanlig:) Synd å høre at du er sengeliggende for tiden. Men håper formen din blir lettere med tiden.
Takk :-) Er stort sett sengeliggende hele tiden så det er jeg forsåvidt vant til, om det i det hele tatt er mulig.
Huff. Men det er bra at du får til å delta her inne sammen med oss og dele hva vi leser:)