Bokelskere.no

Jeg er av den oppfatning at litteratur generelt blir ansett som noe feminint (for å følge denne påstanden vil jeg også si at jeg tror at blant den utvidede intelligentsiaen er ikke dette en gjennomstrømmende tankegang). Jeg ser en paralell mellom prosentandelen menn og kvinner som tar høyere utdanning og hvem som leser og deltar på slike nettsteder. På universiteter og høyskoler i Norge har det siden 80-tallet vært en størrelsesforskjell på den kjønnete studentanmasselsen, og det er ikke lengre snakk om mannsdominerte studier (en personlig antakelse), mens svært mange av humanistiske studiene har en betydelig større andel kvinner enn menn. F.eks. studerer jeg selv allmenn litteraturvitenskap, hvor vi er tre menn og tolv kvinner. For å overse hele debatten om hvorfor det er slik, så vil jeg rette fokuset mot menn i litteraturens vold. For, som nevnt tidligere, og på tross av de statistiske ulikhetene, så er det menn som dominerer den litterære produksjonen, den litterære debatten og det akademiske toppsjiktet. Dette er de fleste forgreininger litteraturen tilbyr, med unntak av selve lesningen.

Det jeg sier er at det er flest kvinner som leser, ergo sum er det flest kvinner tilstede på bokelskere.no osv. Jeg tror ikke at bokelskere ikke er macho nok for mannlige lesere, jeg tror litteratur er for feminint for den gjengse mann.

Beskrivelsen jeg gav ovenfor om at menn tar størst plass i litteraturen, er det jeg finner mest interessant. Det var for en tid tilbake en debatt omhandlende "macholitteratur", hvor litteratur som Ernest Hemingway var tatt opp. Jeg fulgte aldri diskusjonen, kun oppfattet den, noe som er synd for min del. Problemstillingen jeg ønsker å lufte er hvorfor er menn i stor grad den dominerende intellektuelle kjønnsgruppen, i en litteratur hvor kvinner er antallsmessig dominerende?

Kanskje det er fordi kvinner er mer selvkritisk enn menn ?

Eller underlegne av natur? Det svake kjønn?

At kvinner skal være mer selvkritiske enn menn har jeg vanskelig for å forstå. Og det at denne tankerekken skal selges som dydsverdier skjønner jeg enda mindre. Om dette har sannhetsgehalt så ville jeg gå ut i fra at kvinner som gruppe lider av kollektiv dårlig selvtillit, ikke overkritisk sans.

Hvordan kan en så tallmessig overlegen gruppe ta en såpass liten del av produksjon?