Øyvind Rimbereid! Jeg leste nylig Solaris Korrigert i studiesammenheng, og var i utgangspunktet skeptisk (titteldiktet er et science fiction-epos!), men Rimbereid har bitt seg fast i meg og ser ikke ut til å ville slippe taket. På overflaten er Solaris Korrigert kald, dystopisk futurisme, men når man graver dypere er diktet fyllt av varme, og jegets drømmer og tanker er fryktelig, fryktelig gjenkjennbare. En håndfull forfattere etterlater dype spor under huden på meg og får meg til å kjenne følelsen av flaggermus i brystkassen. Rimbereid er en sånn forfatter.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Viser 3 svar.

Mari, du og jeg er i stor grad samstemte om poesi, noe jeg har lagt merke til og husker fra tidligere diskusjoner og fra det terningkastene her på forumet forteller. Rimbereid er en dikter jeg selvsagt har hørt om og hørt lovprist, og jeg har også lest litt av ham selv: Orgelsjøen og Herbarium. Ingen av dem hadde jeg noe særlig sans for, jeg ble ikke rørt på den måten du sier du rørtes av Solaris Korrigert, en bok jeg har hatt på ønskelisten min lenge. Men jeg tror disse samlingene er ulike, så jeg skal gi Solaris en sjanse, kanskje allerede nå i sommer pga. din anbefaling; det synes den å være verdt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Våre preferanser er delvis sammenfallende, men også ganske sprikende på mange områder, så det er selvsagt mulig at jeg liker akkurat denne diktsamlingen så godt delvis på grunn av min dragning mot sci-fi. Titteldiktet har en interessant kontrast mellom et kaldt fremtidssamfunn, hvor samfunnet - selv språket - er oppløst, og en håpefull menneskelig kjerne. Det er dog det menneskelige aspektet som rører meg, selv om dette også er et av de beste eksemplene på norskspråklig science fiction jeg har sett.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Vel, ikke vær så sikker på det. Min vei inn i litteratur gikk via fantasy, tegneserier og Conan, og fra der er det vel ikke langt til science fiction. Er det mulig å vokse opp idag og ikke like sci-fi? Jeg vil kalle meg selv en Star Trek-fan, og da snakker jeg ikke om J. J. Abrams sitt tull. Solaris av Tarkovskij er noe av det beste jeg har sett, for ikke å nevne alt som finnes av gull fra 80-tallet. Sci-fi er en fin sjanger, jeg har bare vært treig med å lese det. Men nok bevisførsel. Jeg pekte imidlertid på en likhet i lyrikk: Eliot, Shelley, Yeats, Dylan Thomas, Hughes.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

GodemineAjiniakraPi_MesonTor-Arne JensenHilde H HelsethIngvild RosslundPiippokattaBeathe SolbergDolly DuckgretemorAstrid Terese Bjorland SkjeggerudLisbeth Marie UvaagNora KjærstadAnn-ElinLailaTanteMamieLinda RastenMads Leonard HolvikAnn EkerhovdBerit B LieHegeHarald KHeidi HoltanKirsten LundInger-LiseTrygve JakobsenReadninggirl30TheaCathrine PedersenAgnete M. HafskjoldTine SundalTjommiLene MBjørg Marit TinholtConnieToveJakob SæthrealpakkaPär J ThorssonSynnøve H Hoel