Bokelskere.no

Fin og fjasete og trist og rar. Harstad har gitt meg noko som andre bøker ikkje har, men eg veit ikkje heilt kva det er. Og så var det altfor lenge sidan eg har lese Albert Åberg, så den koplinga blei ikkje så opp i dagen for meg. Var det kanskje likså greit?

Harstad har tatt seg den frihet å dikte videre på hvordan det går med Albert (og faren) 20-30 år senere. Da jeg skjønte at dette var prosjektet måtte jeg tenke meg om: hva forbinder jeg med Albert Åberg uten oppfrisking? Skybert, far og sønn alene, mor totalt fraværende, "jeg skal bare" er en frase som alle fortsatt humrer over og sender en tanke til Hässelby. Etterhvert som jeg hørte lydboka til Johan Harstad, meldte behovet seg for å sjekke opp miljøet rundt Albert. Så jeg lånte et par bøker: I Albert Åberg-bøkene finner vi en farmor, venninna Milla - som han nesten ikke kunne leke med fordi hun var jente - Johan Harstad har diktet en dramatisk historie rundt henne. Kameratene Åke og Viktor er med han inn i voksenlivet. Men først og fremst er "Hässelby" en roman om forholdet mellom far og sønn, forventninger og skuffelser. Bertil Åberg er en av Skandinavias mest kjente fedre, så det er et morsomt og modig prosjekt Harstad begir seg ut på. Som i "Buzz Aldrin" tar handlingen en tur innom en psykiatrisk institusjon. Men som flere skriver her inne - den slutten er merkelig... Jeg ble ferdig i dag, og det spørs om jeg må ta den slutten en gang til...

En merkelig bok, vanskelig å bli helt klok på. Måtte bare ha Kostlers The Roots of Coincidence, fant et brukt eksemplar i England vha nettet. Ble ikke så mye klokere gitt. Hørte den som lydbok, var totalt sett en god opplevelse.

Jeg likte boka, men barndommens Albert Åberg fikk seg en alvorlig knekk og blir nok aldri den samme!!

Det tenker jeg også - det blir aldri helt det samme å lese Albert Åberg med ungene igjen. Men egentlig er det litt fint, å få litt flere dimensjoner rundt de figurene. Men først og fremst var dette en foruroligende, skummel bok. Jeg har nettopp avsluttet den, og jeg er urolig. Eller kanskje mer riktig, jeg var urolig under lesingen, uroen var en av driverne i lesingen. Nå som det hele er over, bokstavlig talt, overtar en slags tristhet, men også en ro. En veldig bra og rar bok.