Dette orket jeg ikke lese hele av en gang. Kverulerende det jeg fikk med meg og repeterende i feiltolkningen av mine innlegg. Jeg har IKKE tatt opp kvalitet eller angrepet noen, men ønsket at korte og lange bokomtaler skulle deles og likestilles i to kategorier slik at de korte som formerer seg raskt ikke fortrenger de lange som det er færre av. For meg virker det som du insisterer på en metadiskusjon og ikke vil forholde deg til at materien for din frie satire var svært så konkret og sporbar. Det synes jeg er uryddig og dette forsterker du etter min mening i starten av dette innlegget. Jeg har ikke mer å bidra med annet enn å gjenta mitt forslag hver gang du bevisst eller ubevisst feiltolker det jeg har skrevet.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Viser 3 svar.

OK. Dine innlegg er saklige.
Til tross for at du nå altså hevder at du ikke engang har lest innlegget du svarer på.

Normalt ville jeg sluttet diskusjonen der.

Men i et siste forsøk på å vise hva jeg reagerer på:

Det må gjøres noe med bokomtalene!!
Nå ligger det to bokomtaler på forsiden som inneholder fem ord hver. De gjør at omtaler det er lagt arbeid i skyves ut raskt.

Og om du lurer så leste jeg altså resten av innlegget ditt også. Jeg gjør normalt det.
Men starten var det som ble sittende igjen i meg.
Ja, du kommer med forslag til forbedriner. Men du begynner innlegget ditt med å rakke ned på andre bokelskere. Fordi de ikke har gjort nok "jobb".
"Navnløse bokelskere", selvfølgelig.
Men jeg har vel bevist hvor lenge man er navnløs i innleggene her inne...

Edit: (jeg kom borti "lagre" knappen)
Mitt innlegg ble bevisst lagt utenfor den tråden, for det har ikke noe i den tråden å gjøre. For mitt innlegg var et forsøk på å få folk til å tenke seg om når de skriver noe.
Interessant nok er mitt innlegg tolket som en kombinasjon av angrep på deg som person og en avsporing av en helt annen tråd.

Jeg savner virkelig Kardemommeloven.
Men jeg har aldri sagt jeg er perfekt når jeg brenner for noe.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hvilken betydning legger du i uttrykket "rakke ned på", Jengeno?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette innlegget er det som har fått deg til å starte denne lange diskusjonen:

"Nå ligger det to bokomtaler på forsiden som inneholder fem ord hver. De gjør at omtaler det er lagt arbeid i skyves ut raskt. Jeg mener systemet må differensieres, slik at det blir en for omtaler under 30 -50 ord for eksempel og en for de over det antallet. Nettstedet forvitrer når det ikke gir noe særlig tilbake dersom man bruker tid på å meddele andre noe her inne. Denne gangen er det jeg som har skrevet en lengre bokomtale. Andre ganger er det andre."

Ja, jeg valgte bare å lese og kommentere starten av ditt innlegg denne gangen. Jeg har lest alle de andre. Og du gjentok fortsatt bare feiltolkningene som jeg på X-antall måter har forsøkt å oppklare. Ja, saklig er jeg stort sett, men kverulering går på tålmodigheten løs, mulig du med det oppnår det du vil. Kanskje tenderer jeg nå mot å anvende din metode. I så fall beklager jeg.

Jeg ønsker en differensiering der de korte omtalene som det fort blir mange av synes i en egen kategori, slik at de litt lengre omtalene ikke fortrenges like raskt som i dag. Dersom en todelte kategorien bokomtaler kunne eksempelvis 5 korte og 5 lange komme til syne av gangen.

Her er en av omtalene du mener jeg har krenket i sitatet over:

"herlig bok, latter og tårer :-)"

Her er omtalen jeg la litt arbeid i:

Musikalen Spelemann på taket går for tiden på Det norske teateret og Melkemannen Tevje er historien musikalen er basert på. Musikalens tittel er hentet fra Marc Chagalls bilde Spelemann på taket. Bildet malte han i 1924 og inspirasjonen var Aleichems historier om Tevje. Jeg fant en utgave av Melkemannen Tevje blant Nasjonalbibliotekets digitale utgaver. Historiene skrev Scholem Aleichem over en periode på 20 år og de ble utgitt i jiddiske folkeaviser. Aleichem døde i 1916. Jeg leste boka før jeg så musikalen med Pål Christian Eggen som melkemannen Tevje og Herborg Kråkvik som kona hans Golde.

Oppsetninga i Det norske teateret er en fantastisk opplevelse på tre timer. Eggen som Tevje er rørende, sjelfull, god og morsom. Stemmen hans er fjetrende og fundamentet for en tvers gjennom troverdig karakter. Og det i en musikal (!) Klezmerorkesteret som spiller gjennom hele forestillingen gjør at den også er en stor konsertopplevelse, ensemblet at den er både danseforestilling, komedie og tragedie. Løp og se!

Så hvorfor vie musikalen plass i bokomtalen? For det første fordi jeg hadde lyst til å meddele en publikumsopplevelse. Men også fordi jeg tror musikalen gjør noe med tolkningen av boka. Da jeg leste hadde jeg aldri opplevd historien om Melkemannen Tevje og hans flokk med døtre (6 i boka, 5 i musikalen om jeg husker riktig) som skaper han hodebry når de skal giftes bort. Tevje og hans folk er fattige jøder i en Schtetl (jødisk landsby) i det russiske tsarriket rundt århundreskiftet. De lever i en brytningstid der både tradisjonen og selve livet deres står i fare. Tradisjonen står under press både utenfra og innenfra fra yngre generasjoner som vil studere, velge kjærligheten og oppleve en revolusjon som kan bringe de ut av den bunnløse fattigdommen. Noen blir sionister og drømmer om Palestina, noen kommunister eller sosialister. Alle, både deres tradisjonelle foreldregenerasjon som tror på skjebnen, Toraen og tradisjonen og de selv er truet av forfølgelse og pogromer. Tevjes landsby fordrives og oppløses. I dag eksisterer ikke denne kulturen lenger i Europa. De som ikke ble fordrevet på Tevjes tid, endte i gasskamrene under andre verdens krig, noen få overlevde og vendte aldri tilbake.

Da jeg leste minnet Tevje meg litt om Don Quiote. Jeg så han for meg som en litt tragikomisk karakter. Musikalen endret dette. Tevje bruker humor og bevisst naivitet for å overleve. Etter musikalen ser jeg han for meg som en sterk mann som bærer både familie og en landsby på sine lutfattige skuldre. Han feilsiterer Det Gamle Testamentet for alle anledninger, han samtaler med sin Gud som om han styrer det hele, men er vel vitende om at det lille han kan få ut av livet må han få til selv. Han lurer sin strie kone Golde av kjærlighet til både henne og døtrene. Han elsker sitt folk, men er ikke av de som nekter å se at endringer også kan være av de gode. Han er på mange måter på høyde med sin tid, men vilkårene han lever under er håpløse. Og et sted går grensen også for Tevje, kjærligheten til tradisjonen og folket er størst når han settes på prøve.

Les Melkemannen Tevje gratis på Nasjonalbiblioteket. Det er en varm komedie med en dypt tragisk undertone. I dag framstår den som en hyllest til en utdødd kultur. Og Aleichem ble svært populær blant Europas jøder for sine historier om Tevje. Antagelig ga han de noe å være stolte av og en god latter. I følge Wikipedia fulgte 100.000 han til graven da han døde i New York i 1916. Han var fra Ukraina, men endte som så mange øst-europeiske jøder sitt liv langt hjemmefra. Hans egentlig navn var Solomon Naumovich Rabinovich og psedonymet Sholem Aleichem betyr "fred være med dere" på jiddisk, språket Schtetl-jødene snakket.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Harald KFiolToveBertyKaren RamsvikBerit B LieLailaEli HagelundTanteMamieTove Obrestad WøienMarianne TKirsten LundmgePi_MesonG LKristine LouiseTor-Arne JensenDinaTheaTone SundlandLiv-Torill AustgulenStig TAstrid Terese Bjorland SkjeggerudJarmo LarsenVannflaskeNinagretemorBente NogvaCarine OlsrødritaolineReidun SvensliGrete AmundsenKjell F TislevollInger-LiseMarit HåverstadEmil ChristiansenTatiana WesserlingBenedikteLilleviReadninggirl30