Elsket denne boka. Normalt sett ikke av en sjanger jeg ville valgt å lese, men endte nå opp med å lese den likevel, og jeg ble positivt overrasket. Den er godt skrevet. Og man trenger ikke bo på galehus for å skildre verden slik hovedpersonen gjør. For det er mye sanne ord som blir sagt. En veldig filosofisk og tankevekkende bok som jeg oppfordrer alle til å lese. For meg så gikk det kjapt å lese boka, synes den var lettlest.
Viser 1 svar.
Enig med deg. Ble også en smule forelsket i bokens vakre landskap med alle dens mer eller mindre halvgale figurer. En snodig rekke av mennesker som bringer farger inn blandt svarte bokstaver på hvitt papir. Jeg får fremdeles ikke tanken på Formel og Tussi ut av hodet. Med en lettbeskrivende tone skildrer Fossum et miljø krydret med alt livet har å tilby og ikke minst hva det ikke kan gi. I bakgrunnen hviler døden og hovedpersonen Hanja draes mellom frykten før slutten og ønsket om evig fred og glemsel. Jeg kjenner meg godt igjen i hennes betrakninger der alle daglige gjøremål kan virke menigsløse og ubetydelige, og det er først ved å bryte løs at en finner ut hvilke ting som virkelig betyr noe.