Bokelskere.no

Ikke bare her, men når jeg snakker med andre også som leser mye, så kommer det liksom frem at de synes det er litt teit å lese bøker som er på bestselgerlistene nå.

Jeg må innrømme at jeg liker å følge med på hva som blir gitt ut nå, selv om jeg jo også leser annet.

Grunnen til at jeg liker det er at samtidslitteraturen er jo fordi det handler om hva som blir gitt ut i min tid. Min farmor, som jeg har arvet mange gamle bøker av, leste Sigrid Undset og har etterlatt seg flere førsteutgaver. Bokhyllen jeg har arvet inneholder mye av det som i dag kalles klassisk litteratur, men som i hennes tid var samtidslitteratur.

Hva synes du? Har du tenkt på det?

Jeg synes folk skal lese akkurat det de har lyst til å lese. Noen lar seg inspirere av klassikerne. Andre liker best norsk samtidslitteratur. Det verste jeg vet er folk som forteller meg hva jeg bør lese. Det vil jeg helst bestemme selv. :)

Dette tror jeg er et aktivt dilemma for mange lesere, særlig de som uttrykker identiteten sin gjennom hva de leser. For å følge et binært skjema: enten leser man kun klassikere (her er spennet vidt), som har gjennomgått tidens, kritikkens og den allmenne resepsjons kvalitetsfilter. Eller så følger man med på samtidsdebatten, hvor det dukker opp enorme mengder litteratur, og lite vil bli bevart for ettertiden, men man er en del av prosessen av å skape klassikere. Selvfølgelig er ikke virkeligheten slik, de aller fleste vil plukke med seg deler og komponere egne lesemønstre. F.eks. kan både den klassiske og samtidslitteraturen deles inn i "kommers" og "underground", for å fortsette samme skjemainndeling.

Så kommer dette med "bestselgerlistene" opp. Som regel vil disse listene være spekket av krim og mye som ikke gir kredibilitet i visse miljøer. Dette fordi det i alle miljøer finnes en konsensus om hva som gir kredibilitet. Dette skaper et statusjag, en posisjonering blant deltakerne i gruppen, hvor alle ønsker å oppfylle kredibilitetspotensialet, samt å utfylle konsensusen, tilføye noe nytt. På samme måte eksisterer det en konsensus om hva som gir det lavere kredibilitet, som alle unngår, og påpeker ved andre. Dette er basale, sosiale mekanismer, og kanskje særdeles tilstede i intellektuelle miljøer.

PS! Sosialporno er et jævlig fett begrep, men det at man allerede har begynt å avfeie Knausgård er trist, fordi han er et svært interessant studieobjekt når det gjelder mannlig selvmedlidenhet og den moderne manns lengsel og skadede ego. En ødelagt krigerkultur, og en overflødig forsørger. BAM, that's the good shit.

PSS! Kjartan Fløgstads "Grense-Jakobselv" vil jeg anbefale alle å lese. Jeg har hatt sterke formeninger om trioen Solstad, Kjærstad, Fløgstad, men sistnevnte har prestert å fornye seg selv og rule gata. Word up!

I år er året jeg leser samtidslitt og bestselgere - bevisst valg og prøver å lese hva andre leser. Tidligere har jeg hatt en hang til eldre og klassikere, men det blir jo gitt ut så mye bra (hele tiden), tiden renner og bøkene hoper seg opp.

Eg les faktisk aldrig bøker som eg blir anbefalt. Det er heller ikkje så veldig mange bøker i boksamlinga mi som er frå nyare tid. I dag når eg ordna i boklista mi fann eg ut at dei fleste bøkene eg har lest blei gjeve ut på 80-talet og tidleg 90-talet.

Jeg tror jeg kan dele det jeg leser inn i tre deler.
Nye utgivelser.
Bøker som jeg har blitt anbefalt.
Eldre, klassisk litteratur.

Er tilfreds med den fordelingen. Da føler jeg at jeg leser variert.

Jeg leser også bevisst en blanding. Jeg varierer mellom nye og eldre bøker, ulike land, og kvinnelige vs mannlige forfattere. Jeg syns det er viktig å lese en bredde.

Uansett er det jo slik, at de aller fleste bøker som er utgitt, får man aldri lest! Vi rekker bare å lese et avgrenset utvalg bøker i livet.

slik er jeg også, godt og blandet og man får med seg så masse! :D