Fortellingen om sju bål er ubehagelig og grufullt lesestoff om indianernes tragiske historie, etter at den såkalte sivilisasjonen kom fra Europa for å kristne det ville naturfolket i Amerika.
Jeg ble engasjert. Men det var noe med skrivestilen her som ikke fenget meg ordentlig. Alle gjentagelsene var irriterende og unødvendig. Gjentagelsene førte til at jeg fikk følelsen av at dette ble altfor sentimentalt. Et direkte språk uten så mange gjentagelser ville ha fungert mye bedre for mitt vedkommende.
Viser 6 svar.
morsomt. Jeg derimot fikk en annen opplevelse. Det var vanskelig å komme seg inn i, men så ble det en rytme og jeg synes at gjentagelsene ble sterkere. Jeg ble betatt av skrivemåten :)
Gjentagelsene var jo tankene, inne i hodene, på ulike mennesker. Er det ikke akkurat slik vi tenker? Tenker vi ikke om igjen for å klargjøre, for å frikjenne oss selv, for å komme til en forståelse? Synes det var mesterlig gjort. Likte boka svært godt.
Fortellingen om sju bål. Nå har jeg lest denne flotte romanen også. Og jeg må si meg enig med Iris Ulva Soland i at historiene i romanene var vanskelig å komme inn i. Derimot grep drivet, rytmen, og skrivemåten meg fra første stund. Hadde det ikke vært for det, er det fare for at jeg ville ha avbrutt – noe jeg altså heldigvis ikke gjorde :-)
Vippet mellom en firer og en femmer, og endte til slutt på en femmer – ikke minst på grunn av det språklige.
Denne ble jeg såpass nysgjerrig på at jeg måtte laste den ned som E-bok. Gleder meg til å lese den.
Lykke til. Håper du også liker boka. Du blir vant til skrivemåten med alle gjentagelsene. Etter hvert blir det så bra, så bra. Rå historie, de sju bålene har jo sitt utspring i den brutale virkeligheten.
Interessant å lese hva dere andre skriver her om deres opplevelse av boka. Jeg likte jo ikke så godt alle gjentagelsene, men ser jo at flere mener at gjentagelsene er bra og gjorde leseopplevelsen sterkere.
Flott at bøker kan gi så mange forskjellige opplevelser til oss bokelskere!
Er jo veldig enig i at boka er en rå og brutal historie med rot i virkeligheten og angrer slett ikke på at jeg leste den.