Bokelskere.no

Og alt skal være kjærlighet er en frittståede oppfølger til boka Yarden. Den forteller delvis samme historie, men med en annen innfallsvinkel, og deler som ble utelatt i Yarden prøver han nå å beskrive - først og fremst kjærligheten til ungdomskjæresten K.

Skrivestilen er fremdeles knapp, men langt mer poetisk enn i Yarden. Dette er langt fra en kronologisk fortelling. Den er fragmentarisk og repeterende. Det vonde er vanskelig å nærme seg, og han sirkler for det meste rundt det, forteller det samme mange ganger med små nyanseforskjeller - røper litt mer for hver gang, eller kanskje det blir en litt annen historie neste gang. Han gjentar stadig ting som "Fortellingen er et kaleidoskop", "Minnet er kaleidoskopisk", "Hukommelsen er fragmentarisk".
På side 135 skriver han:
Det finnes en forestilling om at en fortelling må ha en inngang, et anslag som lyder gjennom hele fortellingen. Det er enkelt å tro at fortellingen skal være som musikk. Toner skal følge på hverandre, og plutselig skal man være dratt inn i en virvlende dans. Det sies også at teksten skal ha en port, en dør som leder videre gjennom svimlende korridorer. En begynnelse. Et midtparti. Men det er ikke sånn. Alt er i forandring. Det som så ut til å være en avslutning, viste seg i stedet å være en inngang, og det jeg trodde var en avslutning, viste seg bare å være en ventestopp der man for et øyeblikk kunne hvile ut.

Boka er på vel 140 sider, og det tok halve boka før jeg begynte å få en idé om hva han prøver å fortelle. Selv om den er kort og forsåvidt leses ganske fort, opplevde jeg den som relativt krevende å komme igjennom. Den får meg til å tenke, og ved tilsynelatende å fortelle uten å fortelle, føler jeg at han har gitt meg et innblikk i hans kaotiske tilværelse både i oppveksten og som voksen. I alle fall fragmenter av den...

Den siste boka i trilogien En hjemby står nå for tur. Jeg tror disse tre bøkene kunne egnet seg for en samlesing og sammenligning av innfallsvinkler og virkemidler.

Er det noen som har lest alle tre?

Er ferdig med denne akkurat nå. Skal forhåpentligvis lese den siste neste uke. Det har tatt tid fordi andre bøker har distrahert meg. Jeg skal kjøpe Malmø-trilogien, fordi Kristian Lundberg er en poet, og disse bøkene må være tilgjengelige på samme måte som jeg trenger "Krig og fred" og "Mitt marokkanske kjøkken". Jeg har ikke behov for å si så mye om boka, siden du skriver så godt om den. Jeg synes det var litt kult at du valgte å trekke frem akkurat det sitatet, som gjorde inntrykk her også.

Innleggene deres har inspirert meg til å kjøpe bøkene. Så takk for de! Vet ikke når jeg får lest, men dersom det ikke drøyer for lenge og jeg føler jeg har noe å meddele så skal jeg komme med noen tanker.

Gleder meg til å høre hva du synes :))