Jeg ser ikke bort fra at det eksisterer en liknende tråd fra før. I så fall; hvor? Tar gjerne i mot praktiske tips, av typen Kristine Louise kom med under felleslesning av Middlemarch:
Hvis boka er tung, sitt i stolen og les med pute på fanget.
Sjøl har jeg funnet ut at de beste bokmerkene, spesielt til pocketbøker, er boardingkort fra SAS.
Andre?
Viser 21 svar.
Jeg bruker alltid postkort som bokmerke.
Når jeg er ute å reiser kjøper jeg som regel med meg postkort fra stedene jeg besøker. Det er hyggelige minner syntes jeg. Velger kort med gode motiver, fine farger og attraksjoner som skal minne meg om plassen jeg besøkte.
Hver gang jeg velger meg en bok som skal leses så bruker jeg litt tid på velge hvilket kort som skal følge med boken. Det har blitt et lite ritual for meg og gjør at reiseminnene hele tiden blir løftet frem.
Under lesingen av Haugtussa hadde jeg postkort fra Kamøyvær i Honningsvåg som bokmerke. Kamøyvær var en utrolig fin plass hvor jeg blant annet besøkte et kunstatelier som det er hyggelig å huske tilbake på.
Sikkert en rar ting, men for meg følger disse postkortene meg gjennom bøkene og det er veldig koselig :)
Morsomt. En god ide. Oppdaga at bakerst i 1950 High Noon, lå det en serviet fra Wirtshaus Laub i Pfinztal - Berghausen, så da veit jeg hva jeg leste der. Og nesten bakerst i Den onde budbæreren ligger kvittering fra AC Restaurant H. I. Ambacht i Oosterhaut som en påminnelse, også om når.
På bakerste side av Last Man av Mary Shelly fant jeg tallene 1-10 med uttale på masaai skrevet ved siden av, så da husker jeg den. Ellers er jeg enig i at boarding kort er genialt, og har også blitt fan av morsomme magnet merker, særlig fordi de kan festes på akkurat avsnittet jeg sist leste.
Enda et tips til de som liker å ta med seg bøker på reise er å sette dem igjen på hoteller, hosteler og lignende når de er ferdig lest, slik at de kan bli plukket opp av andre reisende bokelskere. Da blir bagasjen lettere på veien, i tillegg til at noen andre kanskje vil få glede av den samme boken.
Kindle
På reise anbefaler jeg et magnetbokmerke. Mine standard bokmerker har i alle fall en tendens til å falle ut av boka når jeg drar den opp av sekk, veske eller lignende. Med magnetbokmerke slipper jeg å finne ut hvor i boka jeg var sist hver gang jeg skal lese.
Det er faktisk overraskande enkelt å droppe bokmerke og berre memorisere sidetalet, så lenge du kan relatere det til eit eller anna – nokons alder, eit pengebeløp, kva som helst.
Ja, hadde det vært så enkelt, så hadde jeg selvfølgelig gjort det, men med min teflonhjerne blir det vanskelig. Har prøvd, men sidetall husker jeg bare ikke. Derfor er bokmerke uvurderlig for min del.
Hei. God idé - og faktisk helt nytt for meg.
Ja, jeg fant bokmerke med magnet tilfeldig i en bokhandel for noen år tilbake, og tenkte at det var genialt siden jeg har irritert meg så ofte over bokmerker som faller ut. Veldig praktisk både på små og store reiser hvor boka gjerne blir liggende og slenge i bunnen av veske eller sekk. Praktisk ellers også for den saks skyld.
Pluss at de også kan settes på siden av boka, sånn i tilfelle du måtte boarde i et avsnitt også slipper du skumme deg ned til rett plass.
Ja. Helt sant. Veldig praktisk det også.
En bare må ha dings til hjemmet - uansett om man leser/bruker papirbøker eller lesebrett.
Takk. Denne hadde jeg sansen for.
Støtter den. Sjølv har eg i tillegg nytta boardingkort frå Lufthansa og TAP det siste året.
Enkelte av bøkene eg les er av ein slik art at eg ynskjer å faktasjekke opplysningar undervegs, eller kanskje rett og slett finne meir bakgrunnsinformasjon. Då er det kjekt at lesestolen, som er ein 2-seter med stort armlene mellom seta, er plassert slik at eg har ein benk på høgre sida i ein knapp armlengde-avstand der EDB-maskina (for å børste støvet av ei gamal nemning) er tilgjengeleg, og at midt-armlenet er "dobbelt" slik at eg kan stable bøkene eg held på med der. Det er heller ingen ulempe at det same armlenet har kaffekopp-haldar.
Tøft!
Enig i dette, og eg finn det vanlegvis tungt å lesa medan det er musikk på, men lydmessig forutsigbarhet er vel nøkkelen.
Eg kan bruka klaverstykker av Bach eller Scarlatti, men generelt sett opplever eg at den mest langsame (og udramatiske) musikken er best, gjerne dronemusikk (klassisk (t.d. Joep Franssens) eller elektronisk (t.d. Thomas Köner)). På Spotify finst det dessutan lydspor med fuglesong. Kanskje det er aller best, når det funkar.
Albinoni!! Adagio i G moll! Corelli funker fint, for ikke å snakke om Faures Requiem ( og en rekke andre Requiem). Ahh. Der traff du skikkelig Rolf.
Sist sett
