Bokelskere.no

Det vaknar

Da har jeg startet lesingen av diktene fra På Skare-Kula. Åpningsdiktet, Det vaknar gir vel en god beskrivelse av hva som venter.
I diktet er det ikke bare naturen som våkner, men også alle de underjordiske kreftene. Allerede i første verset blir vi møtt med at:

Månen sloknar, stjerner fell ned og vinter gufsar

For å virkelig poengtere at vi ikke befinner oss i riket hvor menneskene holder til avslutter Garborg versene med:

yvi fjellom

Eg har kost meg med å sjå på korleis Garborg utnyttar bokstavrim for å skape einskap og samanheng i dikta. I den fyrste strofa konsentrerer han seg mest om /s/-lyden, og på slutten av strofa blir bruken av /u/-lyden intensivert. Samtidig introduserer Garborg «yvi Fjellom» som eit lagnadstungt, konstaterande refreng:

Månen s loknar i Hav s en s Eim
nede i læg s te S ud;
S tjernur tryllte i Ør s ke s veim
rapar frå Himilbru.
Vinter g u fsar frå Jot u nheim
yvi Fjellom.

I den andre strofa er også /s/-lyden, saman med /t/ og /r/, dominerande:

My r k s eg s veipe r den t unge No tt
t ett ik r ing tr oll s vævd Jo r d;
t om t i St illa det høy r e st Lå tt,
Dve r gmål og døyvde O r d.
Lyk t emann vakna r og Nå-Ljos blå tt
yvi Fjellom.

Dette var ein smakebit. Eg oppfordrar medlesarane til å ta fram «Det vaknar» éin gong til, minst, og nyte andre former for bokstavrim i resten av diktet, lydkombinasjonar som på ingen måte er tilfeldige. Garborg legg på denne måten motiv og tematikk langt tilbake i tida, sidan vi får assosiasjonar til litterære teknikkar i norrøn tid, dvs. ei tid og ein stad som ligg bak- og bortanfor den reelle verda.

Du imponerer meg stadig, Kjell G. Jeg har sagt det før: Her vil en lærd og belest mann som deg (på mange målføre!) ha en stor fordel av å være nynorsk-"mann". Men , jeg kan aldri komme opp på ditt nivå uansett når det gjelder, gramatiske ferdigheter, sansen for rim og rytme , for eksempel , hvordan går i dybden av ett dikt, Dette du viser oss her: s lyder og senere slyden sammen med t lyden osv. Kanskje derfor jeg har så store vansker med å lese Garborgs "Haugtussa" for eksempel, mens jeg ikke har det minste vansker å tyde hans prosa, selv om de aldri så mye er på nynorsk, altså bortsett fra en(!)(?).
Uansett fra første startskjæret jeg tok på disse sider fra år tilbake, har jeg fått en del innspill fra deg, hvilket jeg setter umåtelig pris på . den gang som nå.
Jeg er klar over at jeg formulerer meg dårlig, men budskapet håper jeg du tar på alvor og i den gode hensikt det var ment å være. Og jeg håper du får lade opp i en god sommerferie, hvor på kloden du måtte befinne deg, (litterært og språkmessig i alle fall.
Med hilsen Rolf
Den gamle mann VED havet.
PS Gårsdagen vandret jeg omkring i Garborgland ved Knudaheio, mens jeg avsluttet dagen litt nærmere havet, men ikke mye. PÅ gården på Orre (Aarre) , hvor Alexander Kielland ofte var gjest , spiste seg mett, fisket laks i Hå-elven og satt på den steinen som han selv satt på da han skrev: " Intet er som havet.........."DS

Det er nettopp av grunnene du nevner at diktene i Haugtussa har blitt lest mer inngående og flere ganger av meg. Det er sjelden jeg har vært så opptatt av selve komposisjonen av dikt når jeg leser. Det har vært en stor fornøyelse å bli kjent med Garborg sin diktning.

Ja, og han bruker bokstavrim i prosaen sin også, f.eks. i begynnelsen av romanen Fred.

jfr. åpningsdiktet i Haugtussa f.eks. strofe 2 (d-lyd) og 4 (g-lyd)

Til d eg, du visne lyng um haug,
der d raumar sviv,
eg gjev min song um d imd og d raug
og d ulde liv.

Eg kjenner deg, du havsens marm
med g aldre-song;
du g auv meg g ru i rædde barm
so mang ein g ong.