Bokelskere.no

En ekstra fridag i helga gjør heller ingen forskjell på meg heller og forstår hvordan det er. Er fremdeles sykmeldt og arbeidsledig og ville ha gjort hva som helst for å ha vanlig arbeidsdag/hverdag, men det kan jeg bare se langt etter. Det er jo bare ventelister hele tiden. I mellomtiden drukner jeg sorgene mine i bøker og filmer (mest bøker).

Og denne helga skal jeg lese videre i Stål av Silvia Avallone (sommerlektyre), og jeg skal lese ferdig Naboens sønn av D.A. Mishani (meget spennende israelsk krim så langt) og jeg får jobbe meg videre med Mapuche av Caryl Férey som jeg syns er litt tungtrødd.

Nå er det kaffetid og jeg skal lese mer. Må lese forferdelig mye ellers får jeg mørke tanker og syns meget synd på meg selv haha. Fordi jeg savner å være i arbeidslivet. Misunner alle som har god helse og er i arbeid. Så jeg får bare fortsette å være tålmodig.

God helg:)

Kva synest du om "Stål" så langt? Eg har vært litt nyfiken på denne, og lurer på om det er ei bok eg bør sjå etter på framtidige sal.

Hei. Jeg var også meget skeptisk til boka Stål, men har kommet over hundre sider og har blitt mer fornøyd. Hvis du liker bøker med sterkt persongalleri er nok dette en bok også for deg:)
PS: Beklager for sent svar.

Takk for svar. Eg føyer denne til lista over bøker eg skal sjå nærmare på dersom eg finn dei på sal el. l.

Det er nok mange som ikke vet hvor godt de har det ja. Det å ha mulighet til å jobbe savner jeg og, men jeg har innfunnet meg med at akkurat nå så er ikke det tilfellet. Det å vite at en mulig behandling ligger flere år fram i tid skaper ikke akkurat god stemning, men så lenge håpet er der så holder jeg fast i det.

Finner de fremdeles ikke ut hva som må til for å få deg frisk?

De vet hvorfor jeg sliter med svimmelhetsanfall og tåkesyn, men de vil jo selvfølgelig undersøke saken grundig for å utelukke at det ikke også er andre ting, og ventelister for å gjøre undersøkelser som kan ha positiv effekt eller ikke, så da er det en del ventelister. Så det er stort sett ventetid eller dødtid som jeg kaller det. Og jeg vil fremdeles ikke innrømme at jeg sliter med svimmelhetsanfall og tror at jeg er bra nok til å jobbe haha. Vanskelig å innse at man må være hjemme en periode mens man er under utredning.

Og det har vært mange bomturer frem og tilbake til spesialister før ting ble tatt mer på alvor, så stort sett har det bare vært ventetid. Det er det som er det verste med hele opplegget. Er vant til å få svimmelhetsanfall, men blir aldri vant til denne evige ventingen:) Så ting tar tid.

Kjenner meg igjen i det. Det å innse, tror ofte det er mer å innse enn å innrømme, at helsa ikke er som den bør være er vanskelig. Det tok meg noen år før jeg skjønte at jeg ikke var frisk selv om jeg hadde en god periode. Ennå kan jeg finne på å "tro" at jeg er frisk om jeg har vært relativt bra i over en uke :-) Ønsker deg hvertfall lykke til meg venting og undersøkelser, vet selv hvordan det tar på når alt er så usikkert.

Jeg har vært sykmeldt siden august i fjor og hjemmeværende snart ett år nå. Og klarer ennå ikke å innse at jeg må bare være tålmodig, akseptere situasjonen som den er nå, og tror jeg klarer mer enn det jeg gjør nå for tiden. Slutter aldri med å lure meg selv:)

Takk for det. Håper det blir lettere fremover for oss begge:) Ha en fin pinsehelg videre.

Jeg har levd i et "smertehelvete" I litt over 6 år,så jeg vil gi deg et veldig godt råd :fokuser på alt det som er positivt i livet og har du en god dag så lev den med hele deg! Det er trist når unge som dere skal måtte ha plager men hvis du hver dag klarer å finne en ny positiv ting,skriv de gjerne ned,så ser en plutselig oi,det er jo noe bak alle de grå skyene! Bare et lite tips med ønske om en god pinsehelg!

Det er det som er problemet. Jeg fins ikke positiv. Jeg er nok det mest negative mennesket som noen gang har eksistert:) Og mange mennesker rundt meg har oppdaget hvor negativ jeg er uten å "gjøre det til" :) Men tar en dag av gangen og forlanger ikke mer:) Har ikke noe valg.

Men setter jo pris på alle tips selv om jeg ikke har evne til å tenke positivt og vil ønske deg og alle andre god pinsehelg:)

Hei. du er vel positiv her ihvertfall, du setter pris på tips og ønsker alle en god pinsehelg. Du tar en dag om gangen. Jeg støtter Mariann i at det er lurt å komme seg ut, sola hjelper snikende på humøret.

Positiv og positiv. Det eneste positive i livet mitt generelt er kaffe og bøker, og boktips da:) Men alt det andre kan bare ¤#""¤!"#¤#" hahah. Er virkelig nedstemt for tiden, men har jo vært hjem i snart ett år og det er ikke rart jeg blir i dårlig humør, for jeg vil heller inn i den grå hverdag, ha arbeidsplass enn å være hjemme. Det er så kjedelig:) Prøver jo å sitte ute og lese når det er fint vær, men litt kjedelig hver dag. Jeg savner det å være til nytte og dra hjem igjen med god samvittighet. Det er det som er det store savnet. Føle at man har gjort noe og så gjøre litt som man vil på kveldstid.

Hei. Og ja. Ventetiden er det aller verste. Kvele tiden. Det er vanskelig å få til. Mange snakker om at tiden flyr av sted, men for meg er det motsatte. Malte litt før i tiden men har ikke hatt energi til det i det siste så det har vært litt på hylla, så det eneste jeg har er bøkene for tiden, men takker for alle tipsene og vi får se hva jeg ender opp med å gjøre. Kanskje jeg skal skrive en bokversjon av Min kamp bøkene hihi. Har jo all verdens tid til å skrive, men dessverre er jeg ingen forfatter:(

Det er selvfølgelig veldig lurt å ta en dag av gangen,men hvis du en dag kjenner at formen er litt bedre,så nyt den,gjør noe greit som du kan leve en stund på! Det var det jeg mente,jeg har selv vært nede i det mørket,men klarte å komme meg opp igjen slik jeg forklarte deg,begynte å fargelegge livet mitt igjen,step by step! Vet at det ikke er lett,men har tror på at alt snart går bedre for deg,ikke gi opp den troen!

Har bare litt vanskelig for å se det positive i ting for jeg har lenge vært i mørket og er der fremdeles. Lei av at dagene føles som akkurat den samme osv ... Men jeg får bare holde ut:)