Jeg så forrige uke (jepp, New York var flott, og jeg er såvidt landet) en ny Broadway-oppsetning av Om mus og menn - og den ble jeg litt skuffet over, til tross for strålende kritikker. Jeg har jo altså lest boken flere ganger, senest i den fine 2013-felleslesningen her, og jeg har sett stykket på norsk teaterscene samt som film med Gary Sinise og John Malkovich i hovedrollene. Filmen likte jeg sånn måtelig, men skyldte på at jeg ikke har sansen for Malkovich til tross for at han er en bra skuespiller. Oppsetningen på Broadway nå – vel, Lenny ble litt for åpenbart tilbakestående for meg, med spastiske håndbevegelser og hurtige øyeblunk. Jeg vil ha Lenny til å fremstå slik at folk som ikke kjenner ham, ikke straks oppdager at han er tilbakestående. Og så syntes jeg de fleste på rollelisten ble litt for teatralske eller oppstyltede – dialogene ble ikke naturlige nok for meg. De ble også fremført på tjukkeste sørstatsdialekt - dét virket også litt for sjoblonmessig på meg; er ikke scenen i Steinbecks roman det rurale California, egentlig? Eller husker jeg feil? Og i aller siste scene ble parallellen til hundeavlivningen i første akt ikke tydelig nok for meg. Jeg blir visst nødt til å skygge unna sceniske adapsjoner av denne boken heretter – men reisefølget var heldigvis storfornøyd!
Viser 2 svar.
Heldig lell.
Åjadda!!! Fullt klar over det - når det gjelder hele resten av oppholdet! :-D :-D :-D