Bokelskere.no

Mavis Gallant var kanadier, men bodde store deler av livet i Frankrike. Hun var også bidragsyter til The New Yorker gjennom en årrekke. I dette knippet med historier er handlingen i samtlige noveller lagt til Europa.

Jeg var veldig begeistret for denne novellesamlingen i begynnelsen. Gode historier og svært godt skrevet. Men jeg må dessverre si at jeg mot slutten syntes det ble så mye av det samme, og at karakterene ble såpass like, at jeg innimellom opplevde den som nesten irriterende kjedelig.

Kan ikke dy meg for å sammenligne med en annen kanadier – og en av mine absolutte favoritter – Alice Munro. Om henne er det sagt at hun skriver den samme historien om og om igjen, og det kan det for så vidt være noe i. Men hun blir etter min mening aldri kjedelig. Lurer på om ikke Gallant mangler noe av nerven jeg setter så høyt hos Munro.

Det er en forholdsvis tykk bok. Jeg hørte den som lydbok, og den er på nesten sytten timer. Mulig jeg ville ha fått større utbytte av den hvis jeg hadde lyttet til en og en novelle og tatt noen pauser underveis, jeg vet ikke.

Men som nevnt, koste meg med store deler av denne samlingen, så jeg lander på en firer.

Stories are not chapters of novels. They should not be read one after another, as if they were meant to follow along. Read one. Shut the book. Read something else. Stories can wait.
- ifølge Mavis Gallant.

Jeg vet ikke om hennes historier nødvendigvis oppleves som bedre når leseren tar lange pauser, men for meg har en novelle om dagen eller (om gangen) fungert i over femti år, uansett hvem forfatteren er.

Takk for det fine og kloke Gallant-sitatet, Ava. Det er sånn jeg leser noveller, og også essays, og jeg brukte en drøy uke på denne samlingen. Så var det kanskje likevel ikke tidsaspektet som var skyld i min dalende interesse.

Men jeg har ikke tenk å gi opp den godeste Mavis Gallant ennå, og kommer til å prøve meg på en annen av bøkene hennes etter hvert. Har du noen å anbefale, det være seg en roman eller novellesamling?

Jeg har kun en eller to bøker av Gallant i biblioteket mitt, men til gjengjeld er den ene en murstein på nærmere 900 sider med tittelen The Selected Stories of Mavis Gallant. Gallant har selv valgt ut novellene til denne samlingen - og i "preface" er "Gallant-sitatet" skrevet ned. Jeg tok Gallant og den eldre bokglade herren (som jeg fikk boken av i Montreal og som forsikret meg om at boken var som en god portvin som skulle nytes i små porsjoner over tid) på ordet - og samlingen ble lest i løpet av en femårsperiode.
I år er det 13 år siden boken ble ferdiglest - kanskje nærmer tiden seg for relesing - med mitt Gallant-tempo på Gallant-noveller skulle boken være relest i 2019.

Takk for tipset. Og for linken til artikkelen i The Guardian.

Novellesamlingen står nå på ønskelisten min hos Amazon. Det samme gjør henholdsvis Mrs. Bridge og Mr. Bridge av Evan S. Connell, som jeg la inn forrige dagen etter at du skrev så varmt om dem – jeg tror det var i et innlegg til Gretemor.

Liker du å lese om dagliglivets konservatisme og dens konsekvenser i et borgerlig miljø i en amerikansk forstad på 1930-40 tallet - uten forfatterens alt for tydelige pekefinger på absurditeter (sett med ettertidens øyne) - kan dette være bøker for deg.:)