Bokelskere.no

Jeg har heller ikke lest Bengt Calmeyer, men kjøpte disse tre bindene på grunn av en positiv anmeldelse i en avis for mange år siden.

Jeg mente Nord-Norge, og Dag Skogheim.

Din leseroplevelse ift Richard Ford likner litt på min egen. Jeg brukte lang tid, kjedet meg delvis underveis, men holdt ut og leste to eller tre bøker til nesten med det samme. Det blir umulig å beskrive historien,eller intrigen. Jeg har vel litt ubevisst tenkt på apati som en slags reaksjon på å føle seg maktesløs, som jeg igjen har koblet til arbeiderlitteratur. For det er vel minst to sider ved arbeiderlitteratur, og kameraten din står nok i den stolte tradisjonen som jeg personlig forbinder med Yngve Hågensen, Torbjørn Berntsen og mange andre hedersfolk og som innebærer engasjement, bevisstgjøring, streik og rettferdighet. Så er det den faktiske og opplevde følelsen av mindreverd, som for eksempel Alf Prøysen beskriver. Og hva er det vi har nå? Hvem er arbeidere nå?

Imidlertid leste jeg "Yarden" i ettermiddag, og der har du arbeiderlitteratur fra nyere tid. Den står nå øverst på listen over anbefalt arbeiderlitteratur, fra min side. Vil imidlertid lese flere bøker som blir anbefalt her.

Skal prøve meg på Thorkilden også.

Kort og fort om noe av det jeg mistet i innlegget som forsvant. Apati og maktesløshet er en viktig del av arbeiderklassens reelle kultur, tenker jeg. I litteraturen tenker jeg videre at noe av formålet også er å vise at du skal få en dag i morra.
Hva så med dagens norske arbeiderklasse - som i så liten grad gjenspeiles i litteraturen? Det er nok mange grunner til det. En kraftig høyrevind har blåst og blåser friskt. En annen grunn kan være at stadig større deler av den arbeiderklassen vår velstand hviler på befinner seg i Kina og andre deler av tredje verden. Ut av syne ut av sinn. Den delen som befinner seg innenfor landets grenser blir stadig mindre etnisk norsk - og stadig mer uorganisert? Det siste lurer jeg på, men når jeg serverer min kone kaffe i heimen skjer det alltid på svensk.
Sommeren 2013 lastet jeg på en fabrikk i Moss. Kun en i lossegjengen var norsk, alle var innleid fra et bemanningsbyrået, to mann blei sendt hjem mens jeg venta på lasset mitt fordi det var lite å gjøre = null betaling. Den ene blei forbanna, men fikk beskjed av formannen (fra Serbia) om at det ikke var lurt, for da fikk han aldri komme tilbake.
Marx skreiv om England midt på 1800 tallet at det var så rikt at det hadde utvikla et eget arbeideraristokrati. Lite fokus på dette i Norge i dag.

Et viktig poeng du har der, vi er mange som har jobber som hviler på andres innsats i å skaffe til veie mat, hus, veier og andre nødvendigheter. Vi som utreder, snakker og vurderer andre folks ulike vanskeligheter må kanskje bli det Marx kaller arbeideraristokrati (får alltid lyst til å skrive katter i steder for krati). Hans største mangel i analysen var at han ikke forutså middelklassens vekst og betydning, hørte jeg bli sagt en gang.

Enig med deg i at det er et spennende område for litteraturen, og i enda større grad et moralsk problem. Jeg antar at du har sett Tv-serien WIRE. Jeg tenker på den som litteratur for vår tid. Nok et tips om "litteratur", med andre ord. Denne praksisen med å møte opp om morgenen i håp om dagsjobber hadde de forresten på Schous plass i Oslo også, husker ikke lenger hva de kalte det. Dagsen? Det er mange norske ungdommer som burde fått den muligheten til en fysisk jobb, fordi det er så mye læring i hvordan samfunnet fungerer når du ser det fra lossegjengen sitt perspektiv. Som et alternativ til studier på Bali eller et friår i selskap med PC'en? Det ville også skjerpet bevisstheten om mange andre ting.

Så flott sagt!
Jeg skal jammen skaffe meg Yarden. Omtalen fikk meg til å tenke på Gøran Palm:
Et år på LM fra 1972.
.....
Grrrrrr. Jeg hadde skrevet et langt innlegg som forsvant. Får prøve å rekonstruere seinere.